oppnett.no

Nettsted for skoler og barnehager

Lokale lenker
Planer:
Kunnskapsløftet
Rammeplan for barnehager
Læreplan i norsk og samfunnskunnskap for utlendinger
Lover:
Barnehageloven
Opplæringslova
Privatskolelova
Voksenopplæringsloven
Forskrifter til:
Barnehageloven
Opplæringslova
Privatskolelova
Voksenopplæringsloven
Forskrifter om:
Miljørettet helsevern i skole og barnehage
Opplæring i norsk og samfunnskunnskap for nyankomne innvandrere
Barnehageloven
  
Kapittel V.
Personalet


§ 17.  Styrer
Barnehagen skal ha en forsvarlig pedagogisk og administrativ ledelse.
Barnehagen skal ha en daglig leder som har utdanning som førskolelærer eller annen høgskoleutdanning som gir barnefaglig og pedagogisk kompetanse.
Kommunen kan innvilge dispensasjon fra utdanningskravet etter andre ledd. Kommunens vedtak kan påklages til fylkesmannen.
Departementet gir nærmere forskrifter om dispensasjon fra utdanningskravet og om godkjenning av yrkeskvalifikasjoner fra utlandet.
Kunnskapsdepartementets merknader:
Generelle merknader
Personalet i barnehagen bistår foreldrene i oppdragelsen, gir råd og veiledning og kan samarbeide med og henvise til hjelpeinstanser dersom det er nødvendig. Styreren er en sentral person i barnehagens virksomhet og har en nøkkelrolle når det gjelder initiativ, tiltak og oppfølging i forbindelse med pedagogisk arbeid/prosjekter. Ansvaret for utviklings- og endringsarbeidet i barnehagen er viktig. Dette krever gode pedagogiske og barnefaglige kunnskaper. Styreren må være tilgjengelig for alle foreldrene og må legge til rette for et godt og utviklende arbeidsmiljø. Styreren skal også samhandle med kommunen om oppgaver knyttet til økonomi, opptak av barn, foreldrebetaling osv., noe som krever gode administrative kunnskaper og evne til strategisk tenkning og langsiktig planlegging.
Første ledd
Bestemmelsen fastslår at barnehagen må ha en forsvarlig pedagogisk og administrativ ledelse. Dette betyr at barnehagens leder må ha nødvendig lederkompetanse.
Annet ledd
Barnehagen skal ha en daglig leder - en styrer. Det stilles krav om førskolelærerutdanning for styrer. I tillegg åpnes det for at også andre med høgskoleutdanning som gir barnefaglig og pedagogisk utdanning kan tilsettes som styrer. Av de utdanninger som i dag tilbys, er følgende utdanninger relevante for styrerstillingen:
Utdanning som allmennlærer
Utdanning som faglærer (fireårig faglærerutdanning i praktiske og estetiske fag og treårig faglærerutdanning som gir kompetanse for tilsetting fra 1. klassetrinn)
Personer med annen treårig pedagogisk utdanning på høgskolenivå som har tatt videreutdanning i barnehagepedagogikk, og som dermed kan bli pedagogiske ledere etter § 18, bør også kunne bli styrere.
Det stilles i utgangspunktet krav om at hver barnehage skal ha en styrer. Det kan imidlertid tenkes unntakstilfeller der det kan være behov for at flere barnehager samler sine styrerressurser, for eksempel i et lederteam. Departementet forutsetter at slik samordning ikke fører til svekkelse av styrerressursen for den enkelte barnehage. Det forutsettes videre at det er en hensiktsmessig avstand mellom barnehagene, at styrerteamet har daglig kontakt og at det skjer en daglig oppfølging av hver enkelt barnehage og at den forskriftsfestede normen for pedagogisk bemanning overholdes. Kommunen må ved godkjenning og tilsyn foreta en totalvurdering av hvorvidt de barnehager som velger å samordne sine styrerressurser, oppfyller kravene som stilles til barnehagedrift i loven. Rent unntaksvis kan det også være positivt at flere små barnehager organiseres sammen som én felles virksomhet med én styrer, for eksempel der det er vanskelig å få kvalifisert personale. Også her må kommunen ved godkjenning og tilsyn vurdere om den samlede virksomheten oppfyller Barnehagelovens krav. Ved vurderingen må det legges vekt på virksomhetens størrelse etter en sammenslåing, barnehagenes geografiske plassering i forhold til hverandre og tilgangen til kvalifisert personale. Felles organisering av skole og barnehage som én mindre virksomhet kan være en god løsning i områder der barnehagebarn og skolebarn til sammen bare utgjør noen få titalls barn.
Tredje ledd
Etter denne bestemmelsen kan kommunen innvilge dispensasjon fra utdanningskravet i annet ledd, mens fylkesmannen er klageinstans.
Hovedregelen om utdanningskrav er gitt for å sikre at personalet har nødvendig kompetanse for å drive barnehagen til beste for barn og foreldre, i tråd med føringer i lov og rammeplan. Personalets kvalifikasjoner er av vesentlig betydning for kvaliteten på tilbudet til barna, samarbeidet med foreldrene og andre samarbeidsparter og barnehagens muligheter for å arbeide systematisk og langsiktig med sikring og utvikling av den pedagogiske virksomheten. Hensynet bak hovedregelen må legges til grunn ved behandling av dispensasjonssøknader. Nærmere regler om dette er gitt i forskrift om midlertidig og varig dispensasjoner og unntak fra utdanningskravet for styrer og pedagogisk leder, jf. forskriftshjemmelen i fjerde ledd.
Fjerde ledd
Dette leddet gir departementet hjemmel til i forskrift å fastsette nærmere regler om dispensasjon fra utdanningskravet. Dette er gjort i forskrift om midlertidige og varige dispensasjoner og unntak fra utdanningskravet for styrer og pedagogisk leder.
Bestemmelsen i fjerde ledd gir departementet hjemmel til å gi forskrifter om godkjenning av utenlandske utdanninger. Direktivene 89/48/EØF, 92/51/EØF og 2001/19/EF må legges til grunn for hvordan man ved tilsetting av førskolelærer behandler søkere som er statsborgere i land i EØS-området eller i Sveits. Departementet vil derfor i forskrift gi nærmere regler om godkjenning av utenlandsk førskolelærerutdanning.

§ 18.  Barnehagens øvrige personale
Pedagogiske ledere må ha utdanning som førskolelærer.
Likeverdig med førskolelærerutdanning er annen treårig pedagogisk utdanning på høgskolenivå med videreutdanning i barnehagepedagogikk.
Kommunen kan gi dispensasjon fra utdanningskravet i første ledd. Kommunens vedtak kan påklages til fylkesmannen.
Departementet gir forskrifter om dispensasjon, om godkjenning av yrkeskvalifikasjoner fra utlandet og om unntak fra utdanningskravet for personale som arbeider i barnehagen på nattid.
Bemanningen må være tilstrekkelig til at personalet kan drive en tilfredsstillende pedagogisk virksomhet.
Departementet gir utfyllende forskrifter om pedagogisk bemanning.
Kunnskapsdepartementets merknader:
Generelle merknader
Bestemmelsen gir nærmere regler om barnehagens øvrige personale. Personalet er barnehagens viktigste ressurs. Personalet bistår foreldrene i oppdragelsen, gir råd og veiledning og kan samarbeide med og henvise til hjelpeinstanser der det er nødvendig. Det er av stor betydning at det er både kvinner og menn i barnehagen. Så langt det er mulig, bør barn fra etniske og kulturelle minoriteter også møte personale med samme kulturbakgrunn.
Første ledd
Bestemmelsen slår fast at pedagogiske ledere må ha førskolelærerutdanning. Personalets kompetanse er den viktigste kvalitetsfaktoren i barnehagen. Denne kompetansen er også en nøkkelfaktor for barn som av ulike grunner har spesielle behov. Pedagogen har et helhetlig ansvar for planlegging og vurdering, daglig omsorg for det enkelte barnet, for utviklingen av det sosiale miljøet og læringsmiljøet i barnegruppen og for samarbeidet med barnas foreldre. Pedagogen har også veiledningsansvar for det øvrige personale samt medansvar for utviklingen av barnehagen som pedagogisk virksomhet og barnehagens samarbeid med andre tjenester. Førskolelærerutdanningen gir innføring i arbeid med barn individuelt og i grupper, og personalet må ha kunnskaper for å kunne medvirke til en god og konstruktiv samhandling med og i barnegruppen. Utdanningskravet er gitt for å sikre at personalet har nødvendig kompetanse til å drive barnehagen til beste for barn og foreldre, i tråd med lov og rammeplan.
Andre ledd
Bestemmelsens likestiller annen treårig pedagogisk utdanning på høgskolenivå med videreutdanning i barnehagepedagogikk med førskolelærerutdanning. Dette betyr at for eksempel en allmennlærer som tar tilleggsutdanning i barnehagepedagogikk kan tilsettes som pedagogisk leder på samme måte som førskolelærere. Et eget studietilbud i barnehagepedagogikk vil derfor etableres.
Tredje ledd
Rent unntaksvis kan det være behov for å gi dispensasjon fra utdanningskravet til pedagogiske ledere. Kommunen er derfor gitt hjemmel til å kunne dispensere fra utdanningskravet. Utdanningskravet i loven er satt for å påse at barnehagen har den nødvendige kompetansen som kan sikre barna et likeverdig pedagogisk tilbud av god kvalitet. Dispensasjon fra utdanningskravet må derfor bare gis i de tilfeller og for den periode som er absolutt nødvendig. Dersom kommunen avslår en søknad om dispensasjon fra en barnehageeier, kan avslaget klages inn for fylkesmannen. Nærmere regler om dispensasjon fra utdanningskravet er gitt i forskrift om midlertidige og varige dispensasjoner og unntak fra utdanningskravet for styrer og pedagogisk leder. Se nærmere om dette under merknaden til fjerde ledd.
Fjerde ledd
Bestemmelsen fastslår at departementet gir nærmere forskrifter om dispensasjonsadgangen etter forrige ledd, om godkjenning av utenlandske utdanninger og om unntak fra utdanningskravet for personale som jobber i barnehagen på nattid.
Departementet har fastsatt nærmere regler om dispensasjon i forskrift om midlertidig og varig dispensasjon og unntak fra utdanningskravet for styrer og pedagogisk leder. Dispensasjonen som gis, er knyttet til den personen det søkes dispensasjon for og til en konkret stilling i en konkret barnehage.
Direktivene 89/48/EØF, 92/51/EØF og 2001/19/EF må legges til grunn for hvordan man ved tilsetting av førskolelærer behandler søkere som er statsborgere i land innen EØS-området eller i Sveits. Departementet vil derfor i forskrift gi nærmere regler om godkjenning av utenlandsk førskolelærerutdanning.
Femte ledd
Det er barnehageeier som har ansvaret for at den totale bemanningen i barnehagen er tilstrekkelig til at personalet kan drive en tilfredsstillende pedagogisk virksomhet. Kommunen som barnehagemyndighet har som godkjennings- og tilsynsmyndighet ansvar for å påse at barn får gode utviklings- og aktivitetsmuligheter i barnehagen. Hva som er tilstrekkelig, må vurderes ut fra barnegruppens størrelse og barnas behov. Med begrepet tilfredsstillende pedagogisk bemanning menes at barnehagen skal drives i samsvar med de krav til formål og innhold som framgår av formålsbestemmelsen i § 1, innholdsbestemmelsen i § 2, bestemmelsen om barns rett til medvirkning i § 3 og rammeplanen. Bestemmelsen må ses i sammenheng med forskrift om pedagogisk bemanning, jf. omtalen nedenfor om sjette ledd.
Sjette ledd
Bestemmelsen gir departementet hjemmel til å fastsette utfyllende forskrifter om pedagogisk bemanning, dvs. fastsetter en pedagognorm. Pedagognormen angir antallet barn per pedagog. Hensikten med pedagognormen er å sikre at det finnes tilstrekkelig personale med pedagogisk kompetanse til å ivareta barns behov for omsorg, lek, og læring, sosial tilhørighet og utviklingsstøtte, jf. § 2 og barns rett til medvirkning § 3. Videre skal regelen bidra til å sikre et godt og nært samarbeid mellom foreldre og barnehage til barns beste, jf. §§ 1, 2 og 4.

§ 19.  Politiattest
Den som skal arbeide i barnehage må legge fram tilfredsstillende politiattest. Attesten skal vise om vedkommende er siktet, tiltalt eller dømt for seksuelle overgrep mot barn.
Personer som er dømt for seksuelle overgrep mot barn, er utelukket fra arbeid i barnehager.
Kommunen kan kreve politiattest etter første ledd også for andre personer som regelmessig oppholder seg i barnehagen.
Departementet gir utfyllende forskrifter om politiattester.
Kunnskapsdepartementets merknader:
Generelle merknader
Barnehagen er en viktig del av barns oppvekstmiljø, og barnehagepersonalet opparbeider et nært tillitsforhold til barna. Barn har små muligheter, både fysisk og mentalt, til å forsvare seg mot overgrep fra voksne. Misbruk av tillitsforholdet må forhindres. Et virkemiddel for å oppnå dette, er å stille bestemte krav om kvalifikasjoner og referanser til barnehagens personale med krav om politiattest.
Første ledd
Etter denne bestemmelsen må den som skal arbeide i barnehage legge fram tilfredsstillende politiattest. Med barnehage menes både ordinære barnehager, familiebarnehager og åpne barnehager. Attest skal kreves framlagt av ”den som skal arbeide i barnehage”, dvs. den man ønsker å tilsette. Samtlige søkere skal derfor ikke legge ved politiattest ved søknad. Det må framgå av utlysningsteksten at politiattest vil bli krevd framlagt før tilsetting. Politiattesten skal legges fram for den som ansetter. Dersom eier selv skal jobbe i barnehagen, skal vedkommende eier legge fram politiattest for kommunen. Kravet om politiattest gjelder alle som skal arbeide i barnehagen, dvs. også kjøkkenpersonale, sivilarbeidere, vikariater ut over de kortvarige og vikarer tilknyttet en mer etablert ordning.
Attesten skal vise om vedkommende er siktet, tiltalt eller dømt for seksuelle overgrep mot barn. Dette betyr at verserende saker skal framkomme av attesten i tillegg til saker hvor dom er avsagt og hvor vedkommende er funnet skyldig. Ved å ta med siktet og tiltalt har en innført en karantenetid hvor en person ikke kan ansettes. Hensynet til barnas sikkerhet veier tyngre enn hensynet til søker. At noen er siktet innebærer at den mistenkte enten er erklært siktet av påtalemyndigheten eller at det er besluttet eller gjennomført pågripelse mv. Det er altså ikke nok å være anmeldt eller mistenkt. Dersom det er utferdiget tiltale mot noen, vil dette si at påtalemyndigheten vurderer bevisene tilstrekkelige til å få vedkommende dømt. Hvis siktelse eller tiltale frafalles, dvs. at saken henlegges, skal forholdet ikke lenger framgå av politiattesten.
Hva som ligger i begrepet ”seksuelle overgrep mot barn”, fastsettes nærmere i forskrift om politiattest, jf. § 19 fjerde ledd. I forskriften nevnes følgende straffebud: Straffeloven 22. mai 1902 nr. 10 §§ 195, 196, 200 annet ledd, 201 bokstav c og § 204a. Straffeloven § 195 omhandler utuktig omgang med barn under 14 år. Straffeloven § 196 omhandler det samme, men for aldersgruppen 14–15 år. Straffeloven § 200 annet ledd omhandler seksuell handling med barn under 16 år og forledelse av barn under 16 år til å utvise seksuelt krenkende eller annen uanstendig adferd. Straffeloven § 201 bokstav c gjelder seksuelt krenkende eller annen uanstendig adferd i ord eller handling i nærvær av eller overfor barn under 16 år. Straffeloven § 204a retter seg mot befatning med kjønnslige skildringer som gjør bruk av barn. Departementet legger til grunn at begrepet seksuelle overgrep mot barn også dekker den befatning med kjønnslige skildringer som gjør bruk av barn som er omtalt i Straffeloven § 204a.
Andre ledd
Personer som er dømt for seksuelle overgrep mot barn, er utelukket fra å arbeide i barnehagen. Hvis en person på grunn av andre straffbare forhold er uegnet til å arbeide i barnehage, kan retten til å inneha slik stilling fradømmes, jf. Straffeloven 22. mai 1902 nr. 10 § 29 nr. 2.
Tredje ledd
Kommunen kan kreve framlagt politiattest av personer som oppholder seg regelmessig i barnehagen, selv om de ikke arbeider der. Dette dreier seg om personer som har mulighet til å være i kontakt med barna og opparbeide seg et visst tillitsforhold til dem - uten å være tilsatt i barnehagen. Dette kan dreie seg om eier av barnehagen, eier av barnehagelokalet, familiemedlemmer som er til stede i familiebarnehagens åpningstid osv. Kommunen må foreta en konkret vurdering ut fra de faktiske forhold. Forskrift om politiattest har nærmere regler om framleggelse av slik politiattest i forbindelse med godkjenning.
Fjerde ledd
Departementet har fastsatt nærmere regler i forskrift om politiattest med hjemmel i § 19 fjerde ledd. Forskriften om politiattest definerer hva som menes med lovens begrep ”seksuelle overgrep mot barn”. Forskriften gir videre nærmere regler om hvem som skal levere politiattest, hva den skal inneholde, hvordan man skal gå fram ved innhenting av attest, hvordan attesten skal behandles og konsekvensene av at tilfredsstillende attest ikke leveres.
Innhold
Kapittel I.
Barnehagens formål og innhold
Kapittel II.
Barns og foreldres medvirkning
Kapittel III. Godkjenningsplikt og oppgavefordeling
Kapittel IV. Barnehagemyndighetens generelle oppgaver mv.
Kapittel V. Personalet
Kapittel VI.
Forskjellige bestemmelser
Kapittel VII. Ikrafttredelse og endringer i andre lover