oppnett.no

Nettsted for skoler og barnehager

Lokale lenker
Planer:
Kunnskapsløftet
Rammeplan for barnehager
Læreplan i norsk og samfunnskunnskap for utlendinger
Lover:
Barnehageloven
Opplæringslova
Privatskolelova
Voksenopplæringsloven
Forskrifter til:
Barnehageloven
Opplæringslova
Privatskolelova
Voksenopplæringsloven
Forskrifter om:
Miljørettet helsevern i skole og barnehage
Opplæring i norsk og samfunnskunnskap for nyankomne innvandrere
Barnehageloven
  
Kapittel IV.
Barnehagemyndighetens generelle oppgaver mv.


§ 10.  Godkjenning
Kommunen avgjør søknad om godkjenning etter en vurdering av barnehagens egnethet i forhold til formål og innhold, jf. §§ 1 og 2.
Kommunen kan ved godkjenningen sette vilkår for driften med hensyn til antall barn, barnas alder og oppholdstid.
Kommunens vedtak kan påklages til fylkesmannen.
Kunnskapsdepartementets merknader:
Første ledd
Bestemmelsen fastslår at kommunen er godkjenningsmyndighet. Kommunen skal ved godkjenningen foreta en konkret vurdering av barnehagens egnethet i forhold til de kravene som kan utledes av §§ 1 og 2 om barnehagens formål og innhold. Barnehagens fysiske rammer, dvs. lokaler og uteområder, må være egnet for barnehagedrift. Etter § 2 skal barnehagen blant annet gi barn muligheter for lek, livsutfoldelse og meningsfylte opplevelser og aktiviteter i trygge og samtidig utfordrende omgivelser. Dette stiller mange og varierte krav til barnehagens lokaler og uteområde. Som nevnt i merknadene til § 2 tredje ledd, må lokaler, inventar og uteområder utformes på en måte som tar hensyn til små barns behov for kroppslige utfordringer og som fremmer lek, læring og omsorg. Etter § 2 fjerde ledd skal barnehagen ta hensyn til barns ulike funksjonsnivå, og tilgjengelighet for alle må være et viktig hensyn ved utformingen av barnehagen. Videre må bemanningsplanen vise at driften vil bli forsvarlig, og at barnehagetilbudet kan oppfylle lovens og rammeplanens krav til barnehagens innhold.
Det stilles mange krav i regelverket til barnehagens lokaler og uteområder, jf. blant annet i forskrift om miljørettet helsevern i skoler og barnehager mv. Forskriften stiller som overordnet krav at barnehager skal være helsemessig tilfredsstillende. Det stilles videre mer konkrete krav til valg av beliggenhet, krav til utforming og innredning, muligheter for aktiviteter og hvile samt krav til egnede muligheter for måltider. Byggforskriften fastsatt 22. januar 1997 med hjemmel i Plan- og bygningsloven 14. juni 1985 nr. 77 stiller foruten konkrete bygningsmessige krav også krav til tilgjengelighet.
I godkjenningsprosessen er det viktig med god veiledning overfor søker. Søkerne må ved behov gjøres kjent med andre offentlige instansers myndighetsoppgaver i forhold til godkjenning av barnehager. Det er avgjørende at godkjenningsmyndigheten er kjent med hvilke krav andre myndigheter, for eksempel helsemyndigheten, har stilt til virksomheten. Etter § 17 i Forvaltningsloven 10. februar 1967 skal forvaltningsorganet påse at saken er så godt opplyst som mulig før vedtak treffes. I dette ligger at godkjenningsmyndigheten må klargjøre hvilke vilkår andre myndigheter har stilt før godkjenning kan gis.
Barnehagens fysiske omgivelser må ha kvaliteter som stimulerer motorisk utvikling gjennom lek og fysisk utfoldelse, og som samtidig er trygge for barn i ulike aldersgrupper. Uteområdene må derfor være egnet, både i utforming og størrelse, for variert lek og utfoldelse under trygge forhold.
Departementet finner at veiledende nasjonale standarder for areal virker klargjørende og gir derfor en veiledende arealnorm. Den veiledende arealnormen får betydning for barnehageeieren ved dennes fastsetting av leke- og oppholdsareal per barn og ved kommunens godkjenning og tilsyn. Arealberegningen ved fastsettingen av leke- og oppholdsarealet per barn må ta utgangspunkt i de rommene som faktisk står til disposisjon for barnas aktiviteter. Dette gjelder for eksempel lekerom, grupperom og sove- og hvilerom. Dersom barnas garderobe også egner seg som leke- og oppholdsrom, kan denne også medregnes. Det samme gjelder kjøkkenet, dersom dette reelt brukes til barnas aktiviteter. Personalrom, kontorer, stellerom, toaletter og lignende skal ikke tas med i beregningen. Barnehagens norm for arealutnytting skal framgå av vedtektene. En veiledende arealnorm får også betydning i forbindelse med godkjenning og tilsyn.
Veiledende norm for barns lekeareal inne er 4 kvadratmeter netto per barn over tre år og om lag 1/3 mer per barn under tre år. Utearealet i barnehagen bør være om lag seks ganger så stort som leke- og oppholdsarealet inne. Til dette arealet regnes ikke parkeringsplass, tilkjørselsveier og lignende.
Barnehager som finnes egnet i forhold til formåls- og innholdsbestemmelsen, har rett til godkjenning. Dette gir lik rett til etablering for private og kommunale virksomheter. Det er med andre ord en fri etableringsrett.
Særskilte barnehagetyper, som åpne barnehager og barnehager som legger særlig vekt på friluftsliv, er ikke regulert spesielt i Barnehageloven.
Åpen barnehage skiller seg særlig fra andre driftsformer ved at barna ikke blir tildelt fast plass i barnehagen. Barna kan komme til barnehagen sammen med en av foreldrene eller en annen omsorgsperson til de tider og på de dager som ønskes, innenfor barnehagens åpningstid. Det kan derfor være forskjellige barn i barnehagen fra dag til dag. Virksomheten er basert på at de voksne som følger barna er en del av bemanningen og at de tar aktivt del i alt det daglige arbeidet.
De fleste åpne barnehager har en åpningstid på mindre enn 20 timer i uken og er derfor ikke godkjenningspliktige virksomheter etter Barnehageloven § 6. Staten gir driftstilskudd til alle godkjente barnehager, inkludert åpne barnehager. Åpne barnehager må derfor godkjennes som barnehage for å få slikt tilskudd. Fordi barn i åpen barnehage ikke tildeles fast plass, kan ikke tilskuddet utmåles etter et faktisk antall barn i barnehagen. Beregningen av det statlige driftstilskuddet til åpne barnehager skal derfor ta utgangspunkt i det antallet barn som kan være til stede samtidig i barnehagen og barnehagens ukentlige åpningstid, jf. Stortingets årlige budsjettvedtak og departementets årlige rundskriv. I forbindelse med godkjenning av barnehagen vil kommunen ha anledning til å vurdere virksomhetens egnethet i forhold til de krav som stilles til formål og innhold. Kommunen må foreta en konkret vurdering av den åpne barnehagens fysiske rammer, dvs. lokaler og uteområde. Bemanningsplanen må videre vurderes både ut fra et forsvarlighetshensyn og ut fra kravene til pedagogisk innhold. Videre vil kommunen kunne stille vilkår for godkjenning med hensyn til antall barn, barnas alder og oppholdstid samt forsvarlig bemanningen. Leder og andre ansatte ved en godkjent barnehage må kunne framlegge gyldig politiattest. Det vises til Barnehageloven § 19 og forskrift om politiattest. Kommunen har som barnehagemyndighet både rett og plikt til å føre tilsyn med at virksomheten er forsvarlig, jf. loven § 16.
Forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og skoler mv. skal bidra til at miljøet i barnehager, skoler og andre virksomheter som nevnt i § 2 fremmer helse, gode og sosiale og miljømessige forhold samt forebygger sykdom og skade. Forskriften kommer til anvendelse dersom den åpne barnehagen oppfyller de nærmere angitte vilkårene i forskriften § 2 nummer 1. Barnehagen må da søke helsemyndigheten i kommunen om godkjenning i henhold til denne forskriften.
Barnehager med hovedvekt på friluftsliv skiller seg fra de ordinære barnehagene ved at de etter sitt innhold er basert på uteliv og bruk av naturen i større utstrekning enn det som er vanlig. Fokus kan også i større grad være rettet mot miljø og/eller kunnskap om naturen og sansemotorisk erfaring. Noen av disse barnehagene har ikke lokaler i tradisjonell forstand, men benytter for eksempel skihytte, lavvo eller jordgamme. Andre tilbud er organisert sammen med en vanlig barnehage, slik at grupper av barn skifter på å være utendørs og i barnehagens lokaler.
Departementet ser på denne type barnehage som er godt supplement til de ordinære barnehagene. For disse barnehagene vil kommunen etter Barnehageloven § 10 første ledd kunne vurdere virksomhetens egnethet i forhold til de krav som stilles til formål og innhold. Videre kan kommunen stille vilkår for godkjenning med hensyn til antall barn, barnas alder og oppholdstid, jf. § 10 annet ledd.
I tillegg til de vilkår som framgår av barnehageloven, vises det til at forskriften om miljørettet helsevern for barnehager og skoler fastsatt av Sosial- og helsedepartementet 1. desember 1995 har forsterket kravene til godkjenning av blant annet barnehager. Forskriften stiller krav til sosiale, miljø- og helsemessige forhold ved virksomheten.
Barnehager som hovedsaklig baserer sin virksomhet på friluftsliv, må ha tilgang til lokaler slik at det er forsvarlig å huse alle barna samtidig ved behov, for eksempel ved dårlig vær. Dette av hensyn til sikkerhet, sanitære forhold og kvalitet i tilbudet, herunder behovet for et stabilt barnehagetilbud. Med hensyn til de ordinære lokalene kan godkjenningsmyndigheten etter en konkret vurdering gå noe ned på de krav en ellers ville stilt til oppholds- og lekeareal per barn i ordinære barnehager. Departementet har gitt en veiledende arealnorm som er 4 kvadratmeter netto per barn over tre år og om lag 1/3 mer per barn under tre år. Dersom barnehageeier ved fastsettelsen av leke- og oppholdsarealet per barn har gått under denne normen, må godkjenningsmyndigheten vurdere konkret om det ut fra hensynet til barna kan være forsvarlig å redusere denne ytterligere. Godkjenningsmyndigheten må her foreta en skjønnsmessig vurdering. Momenter av betydning er kvaliteten på tilleggslokalene (lavvo, grillhytte mv.) antall barn, oppholdstid, alder og bemanning.
Andre ledd
Bestemmelsen gir kommunen rett til å sette vilkår for driften med hensyn til antall barn, barnas alder og oppholdstid. Barnehagemyndigheten kan i godkjenningsprosessen ta stilling til hvor mange barn barnehagens inne- og uteområder tillater, om barnehagen egner seg for alle aldersgrupper og om den er egnet for heldags- eller kun deltidsopphold.
Tredje ledd
Bestemmelsen fastslår at fylkesmannen er klageinstans for kommunens vedtak om godkjenning. Forvaltningsloven gjelder, og fylkesmannen kan prøve alle sider av vedtaket.

§ 11.  Familiebarnehager
Godkjenning av familiebarnehager omfatter virksomhetens organisering og det enkelte hjems egnethet som lokale for familiebarnehagedrift.
Departementet kan gi forskrifter om godkjenning og drift av familiebarnehager.
Kunnskapsdepartementets merknader:
Familiebarnehager behøver ikke være godkjenningspliktige etter § 6, men kan godkjennes etter § 11 og forskriften om familiebarnehager gitt med hjemmel i denne paragrafen. Godkjenning etter § 11 innebærer at familiebarnehagen framstår som en pedagogisk virksomhet som veiledes av førskolelærer, følger rammeplanen og dermed atskiller seg fra dagmammavirksomhet. Godkjente barnehager skal behandles likeverdig i forhold til offentlige tilskudd, jf. § 14. Forskriften om likeverdig behandling av barnehager i forhold til offentlige tilskudd fastsatt 19. mars 2004 presiserer i § 1 at alle godkjente barnehager, uavhengig av eierskap, skal motta offentlig finansiering etter prinsippene fastsatt i forskriften. Dette innebærer at både ordinære barnehager og familiebarnehager omfattes av forskriften om likeverdig behandling.
Barnehageloven § 11 første ledd fastslår at det ved godkjenning av familiebarnehager skal foretas både en vurdering for å godkjenne familiebarnehagens organisering og en vurdering for å godkjenne det enkelte hjem. Annet ledd gir departementet hjemmel til å fastsette forskrifter om godkjenning og drift av barnehager. Forskriften stiller særskilte krav til antall barn og bemanning i familiebarnehager. Forskrift om pedagogisk bemanning gjelder ikke for familiebarnehager. Forskriften om familiebarnehager gir egne regler om den pedagogiske bemanningen.

§ 12.  Samordnet opptaksprosess i kommunen
Alle godkjente barnehager i kommunen skal samarbeide om opptak av barn. Kommunen skal legge til rette for en samordnet opptaksprosess, der det tas hensyn til barnehagenes mangfold og egenart. Brukernes ønsker og behov skal tillegges stor vekt ved selve opptaket. Ved en samordnet opptaksprosess skal likebehandling av barn og likebehandling av kommunale og private barnehager sikres.
Forvaltningsloven kapittel IV - VI gjelder ikke for opptak i barnehage. Kongen gir forskrift om behandling av søknader om opptak i barnehage.
Kunnskapsdepartementets merknader:
Generelle merknader
Bestemmelsen om samordnet opptaksprosess skal ivareta tre hovedformål:
Samordningen skal bidra til en effektiv fordeling av barnehageplasser ut fra søkernes ønsker og behov.
Samordningen skal sikre likebehandling av barn og likebehandling av private og kommunale barnehager.
Samordningen skal være et redskap for kommunen i arbeidet med å sørge for at det finnes et tilstrekkelig antall barnehageplasser.
Første ledd
Alle godkjente barnehager plikter å samarbeide om opptaksprosessen. Når det gjelder bedriftsbarnehager, vil det være opp til den enkelte kommune og bedriftsbarnehagen å avklare dette nærmere. Det er kommunen som har ansvaret for å ta initiativ til og legge til rette for en samordnet opptaksprosess og som skal sørge for at opptaket til barnehagene faktisk blir samordnet. Dette forutsetter et tett samarbeid mellom kommunen og private barnehager, slik at de private barnehagene integreres som en likeverdig del av kommunens samlede barnehagetilbud. Det vil være opp til den enkelte kommune å velge hvor omfattende og detaljregulerende en samordnet opptaksprosess skal være. Kommunen må sørge for at det utarbeides et forslag til samordnet opptaksprosess som er egnet for de lokale forhold og som er i samsvar med loven. Opptaksprosessen må ta hensyn til barnehagenes mangfold og egenart. I samarbeid og dialog må man lokalt komme fram til enighet om en samordnet opptaksprosess. Lovteksten gir rammene for samordningen, men regulerer ikke i detalj hvordan samordningen skal foretas i den enkelte kommune. Kommunen og den enkelte barnehage kan avtale felles opptaksregler og opptaksmyndighet. Hvis ikke dette er avtalt, vil beslutningen om opptak ligge i den enkelte barnehage.
Et eventuelt brudd på samarbeidsplikten fra den enkelte barnehages side vil være et forhold som skal følges opp av barnehagemyndigheten gjennom tilsyn, jf. Barnehageloven § 16. Dersom barnehagemyndigheten bryter sitt ansvar ved at samordningsprosessen for eksempel ikke sikrer likebehandling av private og kommunale barnehager, kan fylkesmannen følge opp dette gjennom sitt forvaltningstilsyn, jf. § 9 annet ledd.
Det følger av loven at det skal tas hensyn til barnehagenes mangfold og egenart. Dette innebærer blant annet at barnehagenes formål, opptakskrets, opptakskriterier og eierform skal respekteres. Felles opptaksmyndighet og felles opptaksregler kan være hensiktsmessig og kan avtales, men plikten til å samarbeide om opptak innskrenker ikke barnehagens rett til å definere sin opptakskrets i barnehagens vedtekter og til selv å ta beslutningen om opptak av det enkelte barn. Eksempler på opptakskrets kan være barn som tilhører skolekretsen, barn av studenter ved en bestemt høgskole, barn i familier med medlemskap i en bestemt forening eller barn av ansatte i en bestemt bedrift. Et stort antall private barnehager er opprettet av foreldre eller lag med det formål å skaffe barnehageplass til egne barn. Eiere eller medlemmer av laget vil normalt ha fortrinnsrett til plasser i denne barnehagen. Så lenge dette framgår av vedtektene og barnehagens opptakskrets, vil en samordnet opptaksprosess ikke begrense disse foreldrenes anledning til å få plass for sitt barn i denne barnehagen. Retten til prioritet etter § 13 gjelder blant barna innenfor opptakskretsen. Det vises for øvrig til Ot.prp. nr. 76 (2002-2003) Om lov om endringer i lov 5. mai 1995 nr. 19 om barnehager (Barnehageloven).
Samordnet opptak vil kunne gi søkerne bedre oversikt over det samlede barnehagetilbudet i kommunen. I et felles informasjonsopplegg må det forutsettes at alle barnehager i kommunen presenteres på en likeverdig måte. Den samordnede opptaksprosessen må gi foreldrene mulighet til å tilkjennegi sine ønsker og behov, og disse skal tillegges stor vekt ved selve opptaket.
Samordnet opptaksprosess må sikre at sensitive personopplysninger ikke spres til andre enn dem som skal behandle søknaden om opptak. Kravene til skjerming av informasjon i blant annet Personopplysningsloven 14. april 2000 nr. 31, må iakttas. Barnehagen kan bare innhente barns og foreldres/foresattes fødselsnummer når det er saklig behov for en sikker identifisering, og dette er umulig å oppnå ved bruk av andre metoder, jf. Personopplysningsloven § 12 første ledd. Datatilsynet har på generelt grunnlag uttalt at det i de fleste tilfeller vil være tilstrekkelig å bruke navn, adresse og fødselsdato for å sikre en riktig identifisering. Det er ikke et argument for bruk av fødselsnummer at systemet er tilrettelagt slik eller at det er praktisk. Det vil imidlertid være enkelte tilfeller der faren for forveksling av barna er spesielt stor og der fødselsnummer bør benyttes. Dette kan i følge Datatilsynet for eksempel gjelde ved kommunale samordnede opptaksprosesser. Det kan også i enkelte tilfeller være grunnlag for å benytte foreldrenes fødselsnummer. Det vil for eksempel være spesielt viktig med en sikker identifisering for å kontrollere foreldrenes/de foresattes inntektsforhold i forbindelse med søknad om redusert betaling. For offentlig eide barnehager vil bruk av fødselsnummer kunne være nødvendig dersom foreldrene/de foresatte ønsker automatisk fradrag for barnehageutgiftene i selvangivelsen. I forbindelse med kontantstøtteordningen vil innhenting av foreldrenes/de foresattes fødselsnummer også være tillatt, jf. forskrift om føring av register til bruk i forbindelse med kontroll av beregning og utbetaling av kontantstøtte § 2. Forskriften er gitt med hjemmel i Barnehageloven § 8 fjerde ledd som pålegger hver kommune å opprette og føre register til bruk for trygdekontorene i forbindelse med kontroll av beregning og utbetaling av kontantstøtte.
Andre ledd
Det anses som en etablert rettsoppfatning at opptak i kommunale barnehager regnes som enkeltvedtak, jf. § 2 første ledd bokstav b i Forvaltningsloven 10. februar 1967. Opptak i private barnehager regnes tradisjonelt i utgangspunktet ikke som enkeltvedtak. Etter Barnehageloven § 12 annet ledd skal Forvaltningslovens regler for enkeltvedtak i kapitlene IV til VI ikke gjelde for opptak i barnehage. Hensynet til søkernes rettssikkerhet, behovet for en forsvarlig og effektiv opptaksprosess og opptaksorganets behov for legitimitet tilsier imidlertid at det bør finnes saksbehandlingsregler for opptak. Nærmere saksbehandlingsregler for opptak i alle barnehager er fastsatt i en egen forskrift. Forskriften skal bidra til å sikre en forsvarlig opptaksprosess som ivaretar brukernes behov for rettssikkerhet og en effektiv saksbehandling. Saksbehandlingsreglene er lagt tettest mulig opp til Forvaltningsloven der dette er hensiktsmessig. Se nærmere om dette under merknadene til forskriften om saksbehandlingsregler ved opptak i barnehage.

§ 12a.  Rett til plass i barnehage
Barn som fyller ett år senest innen utgangen av august det året det søkes om barnehageplass, har etter søknad rett til å få plass i barnehage fra august i samsvar med denne loven med forskrifter.
Barnet har rett til plass i barnehage i den kommunen der det er bosatt.
Kommunen skal ha minimum ett opptak i året. Søknadsfrist til opptaket fastsettes av kommunen.

§ 13.  Prioritet ved opptak
Barn med nedsatt funksjonsevne har rett til prioritet ved opptak i barnehage. Det skal foretas en sakkyndig vurdering for å vurdere om barnet har nedsatt funksjonsevne.
Barn som det er fattet vedtak om etter Lov om barneverntjenester §§ 4-12 og 4-4 annet og fjerde ledd, har rett til prioritet ved opptak i barnehage.
Kommunen har ansvaret for at barn med rett til prioritet får plass i barnehage.
Kunnskapsdepartementets merknader:
Generelle merknader
Bestemmelsen gir rett til prioritet ved opptak for to grupper barn som antas å ha et særskilt behov for et barnehagetilbud. Fortrinnsretten innebærer at barnet går foran andre søkere, men gir ikke rett til barnehageplass. Fortrinnsretten til en plass gjelder bare dersom barnet hører til barnehagens opptakskrets. Se nærmere om dette under merknadene til forskriften om saksbehandlingsregler ved opptak.
Første ledd
Bestemmelsens første ledd gir rett til prioritet ved opptak for barn med nedsatt funksjonsevne. Begrepet nedsatt funksjonsevne omfatter ulike fysiske funksjonsnedsettelser, utviklingshemming, språk- og talevansker, adferdsvansker og psykiske lidelser. Ikke enhver funksjonsnedsettelse gir rett til fortrinn ved opptak. En sakkyndig instans må vurdere om funksjonsnedsettelsen og dens konsekvenser for barnet skaper et større behov for barnehageplass enn for førskolebarn ellers. Med sakkyndig instans menes de faglige instanser og personer som har hatt med barnet å gjøre fra det ble født eller fra det tidspunkt funksjonsnedsettelsen ble oppdaget/diagnostisert. Dette kan for eksempel være lege, helsestasjon eller PP-tjeneste. Dersom den sakkyndige mener barnet har en slik nedsatt funksjonsevne at fortrinnsretten er utløst, skal barnet gis rett til prioritet ved opptak. Etter denne bestemmelsen er det ikke lenger noe krav at det skal foretas en vurdering av om barnet kan ha nytte av barnehageoppholdet, slik det var etter Barnehageloven 5. mai 1995 nr. 19.
Førskolebarn kan også ha rett til spesialpedagogisk hjelp når det etter sakkyndig vurdering er nødvendig, jf. Opplæringsloven 17. juli 1998 nr. 61 § 5-7. Spesialpedagogisk hjelp kommer i tillegg til barnehagetilbudet, men kan gis i barnehagen. I FNs barnekonvensjon artikkel 23, jf. Menneskerettsloven 21. mai 1999 nr. 30 § 2 nr. 4, heter det blant annet at ”Alle barn med funksjonshemming har rett på et verdig og godt liv og de har krav på spesiell støtte. Barnet skal få undervisning og opplæring for å oppnå best mulig integrering og individuell utvikling.”
Andre ledd
Retten til prioritet ved opptak gjelder også barn det er fattet vedtak om etter Barnevernloven 17. juli 1992 nr. 100 § 4-12, som gjelder vedtak om omsorgsovertakelse eller § 4-4 annet og fjerde ledd hvor barnehageplass er innvilget som frivillig hjelpetiltak. Prioritetsretten innebærer at barnet går foran andre søkere, men gir ikke rett til en barnehageplass. Prioritetsretten gjelder bare dersom barnet hører til barnehagens opptakskrets. Ut over den prioritetsretten som er gitt i denne bestemmelse, fastsetter barnehageeieren selv de øvrige opptakskriterier.
Loven regulerer ikke den innbyrdes prioritetsrekkefølgen mellom de to hovedgruppene som er gitt rett til prioritet ved opptak. Dette betyr at det må foretas en individuell skjønnsmessig vurdering av hvilket barn som bør gis forrang dersom det oppstår en interessekonflikt.
Tredje ledd
Kommunen har det praktiske og økonomiske ansvaret for at barn med nedsatt funksjonsevne får plass i barnehage. Kommunen har også det praktiske og økonomiske ansvaret for at barn som har fortrinnsrett på grunnlag av vedtak etter Barnevernloven sikres plass. Opptak av et barn med nedsatt funksjonsevne kan i enkelte tilfeller kreve ekstra ressurser, for eksempel ved ombygging. Kommunen har derfor en viss valgmulighet basert på praktiske og økonomiske hensyn. Barn med store eller sammensatte funksjonsnedsettelser kan ha behov for et mer tverrfaglig og behandlingsrettet tilbud enn det en vanlig barnehage gir. Slike tilbud gis vanligvis i spesialbarnehage eller i egne avdelinger knyttet til ordinære barnehager.

§ 14.  Offentlig tilskudd til private barnehager
Godkjente barnehager skal behandles likeverdig i forhold til offentlige tilskudd. Kongen kan gi forskrifter med nærmere bestemmelser om hva som menes med likeverdig behandling.
Kunnskapsdepartementets merknader:
Økonomisk likeverdig behandling er både et mål i seg selv og et virkemiddel for å nå full dekning, lavere foreldrebetaling og kvalitet i barnehagetilbudet. Det er kommunen som skal sørge for at ikke-kommunale barnehager behandles likeverdig i forhold til offentlige driftstilskudd.
Bestemmelsen gir Kongen hjemmel til å gi forskrifter med nærmere bestemmelser om hva som menes med likeverdig behandling. Slik forskrift er gitt ved kongelig resolusjon. Forskriften om likeverdig behandling av barnehager i forhold til offentlige tilskudd gir nærmere regler om kommunens plikt til å sørge for likeverdig behandling.

§ 15.  Foreldrebetaling
Kongen kan gi forskrifter med nærmere bestemmelser om foreldrebetaling i barnehagen, herunder søskenmoderasjon, inntektsgradering og maksimalgrense.
Kunnskapsdepartementets merknader:
Bestemmelsen gir Kongen hjemmel til å fastsette nærmere regler i forskrift om foreldrebetaling i barnehagen. Dette kan blant annet være regler om maksimalgrense (maksimalpris), søskenmoderasjon og ordninger med inntektsgraderte satser.
Forskriftshjemmelen kan benyttes som et virkemiddel i forhold til å gi felles nasjonale regler for foreldrebetalingen i barnehagen.
Forskrift om foreldrebetaling i barnehage er fastsatt ved kongelig resolusjon av 16. desember 2005 med iverksettelse fra 1. januar 2006. Se under merknadene til denne forskriften for nærmere omtale.

§ 16.  Tilsyn
Kommunen fører tilsyn med virksomheter etter denne lov. Kommunen kan gi pålegg om retting av uforsvarlige eller ulovlige forhold ved godkjente eller godkjenningspliktige virksomheter. Hvis fristen for å etterkomme pålegget ikke overholdes, eller hvis forholdet ikke lar seg rette, kan kommunen vedta tidsbegrenset eller varig stenging av virksomheten. Kommunens stengingsvedtak skal sendes fylkesmannen til orientering. Vedtak om retting og stenging kan påklages til fylkesmannen.
Kunnskapsdepartementets merknader:
Det er kommunen som barnehagemyndighet som skal føre tilsyn med den enkelte barnehage i kommunen. Kommunen skal også føre tilsyn med virksomheter som kan være godkjenningspliktige etter Barnehageloven § 6. Etter § 8 tredje ledd har kommunen rett til innsyn i dokumenter og adgang til barnehagelokaler i den utstrekning dette er nødvendig for å ivareta tilsynsansvaret.
Barnehageloven gir ingen bindende regler for hvordan og hvor ofte tilsyn skal gjennomføres. Fylkesmannen kan etter § 9 føre tilsyn med at kommunen utfører sin lovpålagte tilsynsoppgave.
Tilsynsmyndigheten skal vurdere om barnehagene drives etter barnehagelovens regler og ellers er forsvarlige. I forhold til lovlighetskravet skal kommunen for eksempel vurdere om reglene om pedagogisk bemanning og rammeplanen er fulgt. Tilsynsmyndigheten skal også føre kontroll med at barnehager som har fått godkjenning har gjennomført de utbedringene/endringene som eventuelt var stilt som vilkår ved godkjenningen.
Tilsynsansvaret omfatter også tilsyn med barnehagens innhold og kvalitet. Rammeplanen angir barnehagens samfunnsmandat og er et redskap for barnehagens ansatte og et grunnlag for myndighetens tilsyn med virksomheten.
Tilleggskravet om forsvarlighet skal fungere som en sikkerhet. Det vil si at forhold som ikke er direkte regulert av barnehageloven, men som likevel kan føre til uforsvarlige forhold for barna, skal kunne fanges opp. Eksempelvis har det forekommet at barnehageeier har endret barnehagens norm for arealutnyttelse til et slikt nivå at tilsynsmyndighetene anser det som uforsvarlig.
Dersom kommunen oppdager ulovlige eller uforsvarlige forhold, kan den gi pålegg om retting. Pålegget skal gis i form av et vedtak, og Forvaltningslovens regler skal følges. Dersom pålegget om retting ikke overholdes, kan kommunen vedta tidsbegrenset eller varig stenging av virksomheten. Kommunens vedtak om retting og stenging kan påklages til fylkesmannen, som kan prøve alle sider av vedtaket.
Kommunen har som nevnt under merknaden til § 8 et veiledningsansvar overfor barnehageeier. Ved god veiledning kan man ofte få endret forhold til det bedre slik at det ikke blir nødvendig med pålegg om retting eller stenging.
Kommunene og fylkeskommunene er i Kommuneloven 25. september 1992 nr. 107 med senere endringer pålagt å føre kontroll med sin egen virksomhet. Denne egenkontrollen er sammensatt av ulike deler. Det overordnede kontrollansvaret i en kommune eller fylkeskommune er lagt til kommunestyret og fylkestinget gjennom Kommunelovens bestemmelse om at kommunestyret og fylkestinget har den øverste kontroll (i Kommuneloven betegnet som det øverste tilsynsansvaret) med sin forvaltning. Regler for internt tilsyn og kontroll samt for revisjon finnes i Kommuneloven kapittel 12.
Innhold
Kapittel I.
Barnehagens formål og innhold
Kapittel II.
Barns og foreldres medvirkning
Kapittel III. Godkjenningsplikt og oppgavefordeling
Kapittel IV. Barnehagemyndighetens generelle oppgaver mv.
Kapittel V. Personalet
Kapittel VI.
Forskjellige bestemmelser
Kapittel VII. Ikrafttredelse og endringer i andre lover