oppnett.no

Nettsted for skoler og barnehager

Lokale lenker
Planer:
Kunnskapsløftet
Rammeplan for barnehager
Læreplan i norsk og samfunnskunnskap for utlendinger
Lover:
Barnehageloven
Opplæringslova
Privatskolelova
Voksenopplæringsloven
Forskrifter til:
Barnehageloven
Opplæringslova
Privatskolelova
Voksenopplæringsloven
Forskrifter om:
Miljørettet helsevern i skole og barnehage
Opplæring i norsk og samfunnskunnskap for nyankomne innvandrere
Barnehageloven
  
Kapittel III.
Godkjenningsplikt og oppgavefordeling


§ 6.  Virksomhetens plikt til å søke godkjenning
Virksomheter som har ansvar for barn under opplæringspliktig alder, plikter å søke godkjenning som barnehage når:
a)
virksomheten er regelmessig og ett eller flere barn har en ukentlig oppholdstid på mer enn 20 timer, og
b)
antall barn som er til stede samtidig er ti eller flere når barna er tre år eller eldre, eventuelt fem eller flere når barna er under tre år, og
c)
virksomheten utføres mot godtgjøring.
Virksomheter etter første ledd må være godkjent før driften settes i gang.
Kunnskapsdepartementets merknader:
Generelle merknader
Godkjenningsplikten framgår av § 6. Bestemmelsen regulerer plikten til å søke godkjenning og innebærer at eier av en virksomhet ikke selv fritt kan velge om denne skal søkes godkjent som barnehage. Formålet med bestemmelsen er å sikre kvaliteten på virksomheter av et visst omfang og sikre at omsorgen for mange barn på én gang skjer på en betryggende måte innenfor barnehagelovens rammer.
Bestemmelsen må ses i sammenheng med bestemmelsen om barnehagemyndighetens plikt til å føre tilsyn og dens rett til innsyn i dokumenter og adgang til lokaler. Bestemmelsene gir barnehagemyndigheten rett og plikt til å føre tilsyn med virksomheter som ikke er godkjent dersom barnehagemyndigheten mener at virksomheten er godkjenningspliktig etter § 6. Barnehagemyndigheten kan pålegge virksomheten å søke om godkjenning i henhold til § 10.
Virksomheter som ikke er godkjenningspliktige etter Barnehageloven, kan være godkjenningspliktige etter forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og skoler mv. Forskriften er fastsatt ved kgl. res. 1. desember 1995 med hjemmel i Lov 19. november 1982 nr. 66 om helsetjenesten i kommunene samt Lov 9. mars 1973 nr. 14 om vern mot tobakkskader. Forskriftens formål er å bidra til at miljøet i barnehager, skoler og andre nærmere angitte virksomheter fremmer helse, gode sosiale og miljømessige forhold samt forebygger sykdom og skade. Forskriften gjelder alle virksomheter som er godkjenningspliktige etter Barnehageloven § 6. I tillegg kommer forskriften til anvendelse på en rekke virksomheter som ikke omfattes av Barnehageloven. Årsaken er at det skal mindre til for at virksomheten er godkjenningspliktig etter forskriften enn etter Barnehageloven § 6.
Første ledd
Godkjenningsplikten gjelder virksomheter av et visst omfang som har ansvar for barn under opplæringspliktig alder. Vilkårene i første ledd er kumulative. Det vil si at alle tre vilkårene må være oppfylt før eier er forpliktet til å søke godkjenning som barnehage.
Bokstav a
Vilkåret i bokstav a er oppfylt når virksomheten drives på regelmessig basis og minst ett av barna har en ukentlig oppholdstid på mer enn 20 timer. Tradisjonelle barneparker gir et korttids utendørs tilbud om lek, med en daglig åpningstid på inntil fire timer, hvilket vil falle utenfor godkjenningsplikten.
Bokstav b
Vilkåret i bokstav b er oppfylt når 10 eller flere barn på tre år eller mer eller fem barn under tre år er til stede i barnehagen samtidig. Et barn regnes i denne sammenheng som en treåring fra og med det kalenderåret barnet fyller tre år. Samtidighetskravet må tolkes slik at det enkelte barns avtalte oppholdstid legges til grunn, ikke hvilken oppholdstid barnet faktisk benytter seg av eller antas å ville benytte seg av. (To barn som deler en plass slik at de ikke er til stede samtidig må kunne telles som ett barn.) De fleste dagmammaer vil falle utenfor godkjenningsplikten etter barnehageloven fordi de ikke har ansvar for så mange barn som vilkåret i bokstav b) krever. Dagmammaer som passer tre barn eller flere kan omfattes av forskriften om miljørettet helsevern i barnehager og skoler mv.
Bokstav c
Vilkåret i bokstav c er oppfylt når omsorgen for barna skjer mot betaling. Besteforeldre som passer familiens barn eller familier som passer barna for hverandre uten noen form for økonomiske ytelser, vil således falle utenfor godkjenningsplikten. Foreldre og andre kan derfor i en viss grad organisere barnepassvirksomhet uten godtgjøring uten godkjenning.
Virksomheter som ikke er godkjenningspliktige etter § 6 kan imidlertid ha rett til godkjenning dersom de oppfyller vilkårene for godkjenning i Barnehageloven. Familiebarnehager behøver for eksempel ikke være godkjenningspliktige etter § 6, men kan godkjennes etter egne regler i § 11. Ved godkjenning framstår familiebarnehagen som en pedagogisk virksomhet innenfor barnehagelovens rammer. Familiebarnehagen atskiller seg dermed fra for eksempel dagmammavirksomhet og blir en del av kommunens samlede barnehagetilbud. Såkalte åpne barnehager vil normalt ikke være godkjenningspliktige fordi de har en ukentlig åpningstid på mindre enn 20 timer. Det gis i dag statlig driftstilskudd til alle godkjente barnehager, inkludert åpne barnehager. Åpne barnehager må derfor godkjennes som barnehage for å få slikt tilskudd. Se nærmere om dette under merknadene til § 10.
Andre ledd
Bestemmelsen slår fast at den endelige godkjenningen må foreligge før driften settes i gang. Endelig godkjenning kan gis når alle krav satt i barnehageloven og annet regelverk er oppfylt. Se nærmere om kravene til godkjenning under merknadene til § 10. Når barnehagen er godkjent, må eieren registrere den i Enhetsregisteret, jf. § 7 siste ledd.

§ 7.  Barnehageeierens ansvar
Barnehageeieren skal drive virksomheten i samsvar med gjeldende lover og regelverk.
Barnehageeieren må legge fram opplysninger om regnskapsdata og tjenestedata etter forskrifter fastsatt av departementet.
Barnehageeieren plikter å gi barnets bostedskommune de opplysninger som er nødvendige for å kunne føre et register som nevnt i § 8 fjerde ledd.
Barnehageeieren skal fastsette barnehagens vedtekter. Vedtektene skal gi opplysninger som er av betydning for foreldrenes/de foresattes forhold til barnehagen, herunder
a)
eierforhold,
b)
formål, jf. § 1 fjerde ledd, herunder eventuell reservasjon fra § 1 annet ledd, jf. tredje ledd,
c)
opptakskriterier,
d)
antall medlemmer i samarbeidsutvalget,
e)
barnehagens åpningstid.
Godkjente virksomheter skal være registrert i Enhetsregisteret.
Kunnskapsdepartementets merknader:
Generelle merknader
Bestemmelsen stadfester og klargjør barnehageeierens ansvar. Bestemmelsen gjelder både kommunale og ikke-kommunale barnehageeiere. Når det gjelder de kommunale barnehagene, presiserer bestemmelsen de oppgaver kommunen har som eier i motsetning til som myndighet. Kommunens ansvar som barnehagemyndighet er nedfelt i § 8 og nærmere presisert i kapittel IV om barnehagemyndighetens generelle oppgaver.
Første ledd
Leddet stadfester barnehageeieres ansvar for å drive virksomheten i samsvar med regelverket. Eier har ansvar for at virksomheten følger de krav Barnehageloven setter. Dette gjelder blant annet plikten til å sikre at hver barnehage har et foreldreråd og et samarbeidsutvalg, jf. § 4, at opptaket skjer slik §§ 12 og 13 og forskrift om saksbehandlingsregler ved opptak foreskriver, at utdanningskravene i §§ 17 og 18 og pedagognormen i forskriften om pedagogisk bemanning følges og at bemanningen i barnehagen generelt til enhver tid er forsvarlig og tilstrekkelig.
Eier har også ansvaret for at barnehagen oppfyller de krav som annet regelverk stiller, blant annet Plan- og bygningsloven 14. juni 1985 nr. 77 og Byggforskriften fastsatt 22. januar 1997, skatte- og regnskapslovgivningen og forskrift om sikkerhet ved lekeplassutstyr fastsatt ved kgl. res. 19. juli 1996 med hjemmel i Lov 11. juni 1976 nr. 79 om kontroll med produkter og forbrukertjenester § 4, jf. kronprinsreg. res. av 7. september 1990 nr. 730.
Barnehageeier har selv ansvaret for å holde seg oppdatert på de lokale og sentrale krav som til enhver tid stilles til barnehagedrift. Miljørettet helsevern omfatter faktorer i miljøet som direkte eller indirekte kan ha innvirkning på helsen og er hjemlet i Kommunehelsetjenesteloven 19. november 1982 nr. 66 § 1-4 og kapittel 4a. Med hjemmel i Kommunehelsetjenesteloven er det fastsatt forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og skoler mv. av 1. desember 1995. Forskriften har som formål å bidra til at miljøet i slike virksomheter fremmer helse, trivsel, gode sosiale og miljømessige forhold samt forebygger sykdom og skade.
De virksomheter som omfattes av forskriften, i tillegg til grunnskoler og videregående skoler, er i henhold til § 2:
  
”barnehager og andre virksomheter som mot godtgjøring gir tilsyn med og omsorg for barn under skolepliktig alder når:
a)
virksomheten er regelmessig, og
b)
tilbyr en ukentlig oppholdstid på mer enn ti timer, og
c)
antall barn som er til stede samtidig er tre eller flere.”
Forskriften stiller som et overordnet krav at barnehager skal være helsemessig tilfredsstillende. Det stilles videre mer konkrete krav til blant annet valg av beliggenhet, krav til utforming og innredning, muligheter for aktivitet og hvile, og krav til egnede muligheter for bespisning. Videre stiller forskriften krav til at barnehager skal fremme trivsel og gode psykososiale forhold, ha forsvarlig renhold og vedlikehold, drives slik at skader og ulykker forebygges og slik at risikoen for spredning av smittsomme sykdommer blir så liten som overhodet mulig. Forskriften stiller også krav om tilfredsstillende inneklima, belysning og lydforhold, hygienisk tilfredsstillende sanitære forhold samt forsvarlig avfallshåndtering.
Leder av virksomheten har etter forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og skoler mv. § 4 ansvar for å påse at bestemmelsene i eller i medhold av forskriften overholdes. Eier av virksomheten skal påse at det er etablert internkontrollsystem.
Skoler og barnehager skal etter forskriften § 6 være godkjent av kommunestyret. Ved søknad til kommunen om godkjenning skal virksomheten gjøre rede for hvordan det skal sikres at virksomheten planlegges, etableres, drives og videreutvikles i samsvar med forskriftens bestemmelser. Forskriftens veileder omtaler delegering av godkjennings- og tilsynsoppgaver fra kommunestyret. Det forventes at delegering blant annet skal vurderes ut i fra prinsipper om forsvarlig saksbehandling og hensiktsmessighetsbetraktninger, herunder hensynet til brukeren. For at tilsynet skal kunne ivaretas på en forsvarlig måte, forutsettes det at det organ som får delegert tilsynsmyndighet også har relevant kompetanse, herunder helsefaglig ekspertise.
Godkjenning etter forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og skoler mv. fritar ikke for bestemmelser som er gitt i annet regelverk. Kommunen fører tilsyn med at kravene i forskriften overholdes og kan med hjemmel i Kommunehelsetjenesteloven §§ 4a-7 til 4a-10 foreta granskning, gi pålegg om retting eller stansing og ilegge tvangsmulkt.
Annet ledd
Annet ledd gir departementet hjemmel til i forskrift å pålegge private barnehageeiere å framskaffe nærmere angitte tjenestedata og regnskapsdata. Informasjonen om ressursbruk og tjenesteproduksjon tjener som grunnlag for departementets analyse, planlegging og styring og gir herunder grunnlag for å vurdere om nasjonale mål nås. Informasjonen er derfor nødvendig som kilde til læring om og utvikling av sektoren.
For kommunale barnehageeiere følger denne rapporteringsplikten av § 49 i Kommuneloven 25. september 1992 nr. 107, jf. forskrift om rapportering fastsatt av Kommunal- og regionaldepartementet 15. desember 2000 nr. 1425. Rapportering fra ikke-kommunale barnehager sikres i dag i tilknytning til søknader om og tildeling av statlige tilskudd. Ved en overgang til rammefinansiering, dvs. at statstilskuddet innlemmes i rammeoverføringene til kommunene, vil denne etablerte praksis for rapportering fra ikke-kommunale barnehager falle bort. I et slikt tilfelle vil det være nødvendig å utarbeide forskrifter som gir departementet rett til å pålegge de ikke-kommunale barnehageeierne å framskaffe regnskaps- og tjenestedata.
Tredje ledd
I dette leddet pålegges barnehageeierne opplysningsplikt i forhold til kommunens kontantstøtteregister. Se nærmere om kommunens plikt til å opprette og føre register til bruk for trygdekontorene i forbindelse med kontroll og beregning av kontantstøtte etter Kontantstøtteloven 26. juni 1998 nr. 41 under merknadene til § 8. Alle barnehageeiere må gi det enkelte barns bostedskommune de opplysninger kommunen trenger for å føre register til bruk for trygdekontorene i forbindelse med kontroll av beregning og utbetaling av kontantstøtte, jf. Barnehageloven § 8 fjerde ledd. De nærmere regler om hvilke opplysninger barnehageeieren skal gi, framkommer i § 8 fjerde ledd og i forskriften om føring av register til bruk i forbindelse med kontroll av beregning og utbetaling av kontantstøtte.
Fjerde ledd
Fjerde ledd slår fast at det er barnehageeiers ansvar å fastsette barnehagens vedtekter. Vedtektene gir foreldrene holdepunkter for å vurdere helheten i barnehagens virksomhet og gir dem viktige opplysninger om barnehagens drift. Når foreldre skal vurdere hvilken barnehage de vil søke plass i for sine barn, vil vedtektene kunne gi relevant informasjon for valget.
Alle barnehager skal ha vedtekter, og endringer må foretas gjennom formelle vedtektsendringer. Vedtektene skal være tilgjengelige for ansatte, foreldre og tilsynsmyndighet. I forbindelse med kommunens samordnede opptaksprosess, vil det videre være naturlig å informere søkerne om hvordan de kan gjøre seg kjent med den enkelte barnehages vedtekter. Ved opptak bør det være rutine at foreldrene gjøres kjent med vedtektene. Barnehagens vedtekter er ikke gjenstand for godkjenning, men de vil normalt bli framlagt som et ledd i godkjenningsmyndighetens undersøkelser og forberedelse av saken, jf. Forvaltningsloven 10. februar 1967 § 17 om forvaltningsorganets utredningsplikt. Kommunen kan som veiledningsmyndighet gi råd til den enkelte barnehage med hensyn til utformingen av vedtektene, og kan som tilsynsmyndighet pålegge retting dersom vedtektene er i strid med Barnehageloven eller dens forskrifter.
Vedtektene skal gi opplysninger som er av betydning for foreldrenes forhold til barnehagen. Bestemmelsen gir noen eksempler på hvilke forhold dette er, uten at opplistingen er uttømmende. Fjerde ledd bokstav a til e angir følgende eksempler: eierforhold, formål, opptakskriterier, antall medlemmer i samarbeidsutvalget og barnehagens åpningstid. Begrepene er selvforklarende og angir ulike aspekter som vil være viktige for foreldrene. Når det gjelder barnehagens formålsbestemmelse, framgår det uttrykkelig av § 1 tredje og fjerde ledd at en barnehage som ønsker en annen formålsbestemmelse enn den som framgår av hovedregelen i annet ledd, må fastsette dette i vedtektene. Hva gjelder vedtektsfesting av opptakskriteriene, krever forskrift om saksbehandlingsregler ved opptak i barnehage at en barnehages vedtekter skal definere barnehagens opptakskrets og opptakskriterier. Bestemmelsen skal ivareta foreldrenes behov for informasjon om dette i forbindelse med søknadsprosessen og klageinstansens behov for å kunne etterprøve en tildeling av plass. Vedtektene skal vise barnehagens eierform og hvem som står som eier. Eierformen for private barnehager kan være andelslag, aksjeselskap mv. Avhengig av eierform, kan det i annet lovverk være stilt særskilte tilleggskrav til innholdet i vedtektene.
Opplistingen inneholder relevante punkter som dekkes av bestemmelsen i lovforslaget om at vedtektene skal gi opplysninger som er av betydning for foreldrenes/de foresattes forhold til barnehagen. I tillegg vil nærmere opplysninger om foreldrebetalingen være forhold av betydning for foreldrenes forhold til barnehagen. Det samme gjelder eventuelle plikter i forbindelse med dugnader, vikarordninger osv. Departementet legger til grunn at vedtektene ut over dette i tillegg vil inneholde opplysninger om eventuelle vilkår stilt av kommunen etter forskrift om likeverdig behandling av barnehager i forhold til offentlige tilskudd og at vedtektene skal henvise til eller gjengi den dokumentasjon barnehagen har for sitt internkontrollsystem. Barnehageeiers fastsettelse av leke- og oppholdsareal per barn vil også være en opplysning som er av betydning for foreldrenes forhold til barnehagen og vil derfor fortsatt måtte framgå av vedtektene. Det samme gjelder regler om opptaksperiode, oppsigelsesfrist og vilkår for oppsigelse.
Barnehageeiers kontraktsvilkår om depositum eller forskuddsbetaling vil være en opplysning som er av betydning for foreldrenes forhold til barnehagen og vil derfor måtte framgå av vedtektene. Videre må innbetalingens størrelse framgå, hvordan beløpet eventuelt sikres og oppgjørstidspunktet. Det er viktig at kontrakten mellom barnehageeier og barnets foreldre/foresatte gir en rimelig balanse mellom foresattes rettigheter og plikter.
Barnehageloven regulerer ikke kontraktsvilkårene mellom foreldrene/foresatte og barnehageeier. Kontraktsvilkårene må følge alminnelige kontraktsrettslige prinsipper og øvrig regelverk. Forbrukerombudet skal føre tilsyn med at de næringsdrivendes markedsføring og avtalevilkår er i samsvar med markedsføringsloven. Er det tvil om et kontraktsvilkår er rimelig, kan Forbrukerombudet kontaktes for veiledning. Forbrukerombudet har blant annet uttalt seg om oppsigelsestidens lengde og adgangen til å kreve depositum, se nærmere om dette på ombudets hjemmesider www.forbrukerombudet.no
Femte ledd
Femte ledd bestemmer at barnehageeier har ansvaret for å registrere godkjente barnehager i Enhetsregisteret. Enhetsregisteret tar vare på nøkkelopplysninger om enhetene på vegne av andre offentlige registre. Organisasjonsnummeret identifiserer enhetene og gjør det lettere for myndighetene å samarbeide om utveksling av opplysninger. Hver barnehage skal ha organisasjonsnummer. Barnehager med samme eier eller samordnet styrerressurs kan ikke ha felles organisasjonsnummer. En sykehusbarnehage kan for eksempel ikke benytte sykehusets organisasjonsnummer.

§ 8.  Kommunens ansvar
Kommunen er lokal barnehagemyndighet. Kommunen skal gi veiledning og påse at barnehagene drives i samsvar med gjeldende regelverk.
Kommunen har plikt til å tilby plass i barnehage til barn under opplæringspliktig alder som er bosatt i kommunen, jf. § 12a. Utbyggingsmønster og driftsformer skal tilpasses lokale forhold og behov.
Kommunen har ansvaret for at barnehagetilbudet til samiske barn i samiske distrikt bygger på samisk språk og kultur. I øvrige kommuner skal forholdene legges til rette for at samiske barn kan sikre og utvikle sitt språk og sin kultur.
Hver kommune skal opprette og føre register til bruk for Arbeids- og velferdsetaten i forbindelse med kontroll av beregning og utbetaling av kontantstøtte etter Kontantstøtteloven. Registeret kan samkjøres mot Arbeids- og velferdsetatens register over mottakere av kontantstøtte. Departementet gir forskrifter med utfyllende bestemmelser om føringen av registeret, hvilke opplysninger registeret skal inneholde og behandlingen av disse opplysningene.
Kommunen har rett til innsyn i dokumenter og adgang til barnehagelokaler i den utstrekning dette anses nødvendig for å ivareta kommunens oppgaver.
Kommunen forvalter tilskuddene til ikke-kommunale barnehager i kommunen.
Kunnskapsdepartementets merknader:
Generelle merknader
Bestemmelsen definerer kommunens oppgaver som barnehagemyndighet. Enkelte av kommunens oppgaver som barnehagemyndighet er regulert særskilt og mer utfyllende i kapittel IV Barnehagemyndighetens generelle oppgaver mv.
Kommunen er lokal barnehagemyndighet og skal sikre et helhetlig barnehagetilbud som er av god kvalitet og tilpasset lokale forhold og behov. Kommunen har fått nye store oppgaver i sektoren de senere år, og kommunenes myndighetsrolle er betydelig styrket.
Kommunen er godkjenningsmyndighet, jf. Barnehageloven §§ 10 og 11. Kommunen er også tilsynsmyndighet, jf. § 16. Det vil si at kommunen har myndighet til å føre tilsyn med den enkelte barnehagevirksomhet. Etter § 16 kan kommunen gi pålegg om retting av ulovlige eller uforsvarlige forhold og/eller stenging av barnehagen.
I et flertall av kommunene skal barnehagemyndigheten, dvs. kommunen selv, forholde seg både til barnehager som de selv eier og til barnehager som eies av private. I enkelte situasjoner vil kommunen derfor være i en dobbeltrolle der den både er godkjennings- og tilsynsmyndighet for egne barnehager. Kommunen er godkjennings- og tilsynsmyndighet for private virksomheter samtidig som den selv har eierinteresser i sektoren. En direkte og klar hjemmel for kommunens myndighetsrolle gjør loven lettere tilgjengelig for brukerne og bidrar til at ansvarsforholdene i sektoren klargjøres. Klargjøring av myndighetsrollen skal bidra til å forebygge en eventuell konflikt mellom myndighetsansvaret og eierinteressene.
Første ledd
Bestemmelsen fastslår at kommunen er barnehagemyndighet. Kommunen skal gi veiledning og påse at barnehagene drives i samsvar med gjeldende regelverk. Bestemmelsen presiserer kommunens overordnede ansvar for å sikre at barna får et godt og forsvarlig barnehagetilbud. Kommunen skal ved godkjenningen og gjennom aktiv veiledning og tilsyn påse at barnehagene i kommunen drives i tråd med de krav som settes i barnehageloven med tilhørende forskrifter. Aktiv og god veiledning er et viktig virkemiddel for å oppnå gode barnehager og effektiv etablering og drift. Det stilles mange krav til barnehagens lokaler og drift også i annet regelverk, jf. blant annet Plan- og bygningsloven 14. juni 1985 nr. 77 og Byggforskriften fastsatt 22. januar 1997 og forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og skoler mv. fastsatt 1. desember 1995. Helsemyndighetene, plan- og bygningsmyndighetene og andre har selv ansvaret for sine områder, men barnehagemyndigheten har et overordnet ansvar for barnehagene og må legge opp til et nært samarbeid med de øvrige aktuelle instansene både i godkjenningsprosessen og ved senere tilsyn.
Annet ledd
Annet ledd pålegger kommunen et ansvar for utbygging og drift av barnehager i kommunen. Kommunen må utvikle barnehagetilbudet i tråd med lokale forhold og prioriteringer, samtidig som det tas hensyn til nasjonale føringer. Barnehagetilbudet må ha den kvalitet, det innhold og det omfang som brukerne etterspør og lokale forhold tilsier, innenfor rammen av regelverket. Dette betyr at kommunen må arbeide aktivt for å nå målet om full barnehagedekning. Kommunen er ikke pålagt å ha et bestemt antall barnehageplasser eller en bestemt dekningsprosent, men må selv fastsette det reelle behovet for barnehageplasser i sin kommune. Kommunens plikt til å sørge for et tilstrekkelig antall plasser gir ingen korresponderende rett til plass for det enkelte barn.
Samordnet opptaksprosess gir kommunen en del informasjon om det samlede behovet for barnehageplasser. Det kan også være nyttig med lokale undersøkelser med tanke på å kartlegge framtidige behov for plasser. I kommunens arealplanlegging vil behovet for tomter til nye barnehager stå sentralt. Utbyggingsmønster og driftsformer skal tilpasses lokale forhold og behov og må derfor bygges på kommunens lokalkunnskap. Kommuner med spredt bebyggelse må ha et annet utbyggingsmønster enn bykommuner med tett bosetting. Driftsformene, dvs. åpningstid, daglig organisering mv., må også søkes tilpasset brukernes behov så langt det er mulig. Foreldrenes livssituasjon og arbeidstid vil for eksempel være forhold som påvirker behov i forhold til åpningstid og ferieavvikling. Dette betyr at det bør være et tilbud om både heltids- og deltidsplasser, og at det finnes barnehager med åpningstider tilpasset foreldrenes behov.
Tredje ledd
Bestemmelsen fastslår kommunens ansvar for at barnehagetilbudet til samiske barn i samiske distrikt bygger på samisk språk og kultur. Samene er anerkjent som en egen urbefolkningsgruppe med rett til å sikre og utvikle sitt språk, sin kultur og sitt nærings- og samfunnsliv. Med samiske barn menes barn av foreldre eller forelder som kan skrives inn i samemanntallet, jf. § 2-6 i Sameloven 12. juni 1987 nr. 56. Med samisk distrikt menes forvaltningsområdet for samisk språk, jf. Sameloven § 3-1.
Bestemmelsen fastslår videre at i øvrige kommuner skal forholdene legges til rette for at samiske barn kan sikre og utvikle sitt språk og sin kultur. Det vises i denne forbindelse til andre ledd om tilpasning til lokale forhold. Som nevnt under merknadene til § 2, skal det legges til rette for at samisk språk og kultur også er en del av barnehageinnholdet til samiske barn utenfor det definerte samiske forvaltningsområdet dersom foreldrene ønsker dette. Bestemmelsen krever ikke at det i disse barnehagene skal være samisktalende personale, men at det legges til rette for at samiske barn kan møte samisk språk og kultur i en egnet form. Hva som er praktisk mulig, vil måtte bero på de lokale forhold. I områder utenfor forvaltningsområdet for samisk språk, men med tradisjonell samisk bosetting, vil man kunne forvente at det er lettere å skaffe personale som kjenner til det samiske språk og den samiske kultur. I kommuner som er i en fase med revitalisering, bør det kunne forventes at kommunen tar særlig hensyn til at samiske barn får møte samisk språk og kultur.
Fjerde ledd
Etter § 2 i Kontantstøtteloven 26. juni 1998 nr. 41 er grunnvilkåret for rett til kontantstøtte at barnet bare delvis eller ikke gjør bruk av barnehageplass som det ytes offentlig støtte til. Barnehageloven § 8 fjerde ledd pålegger kommunen å opprette og føre et register til bruk for trygdekontoret i forbindelse med kontorets kontroll av beregning og utbetaling av kontantstøtte til foreldre. Formålet med bestemmelsen er å bidra til å sikre korrekt utbetaling av kontantstøtte.
Kommunens register må inneholde opplysninger om hvilke barn i alderen ett til tre år som benytter barnehagetilbud som det ytes offentlig støtte til. Selv om det ytes offentlig støtte til såkalte åpne barnehager, skal det ikke føres register over barn som benytter dette tilbudet. Bakgrunnen for dette er at familier som benytter et tilbud i åpen barnehage for sitt barn, har rett til full kontantstøtte. Opplysningene i det kommunale registeret skal overføres månedlig til trygdeetaten.
Det framgår videre av bestemmelsen at registeret kan samkjøres mot trygdekontorets register over mottakere av kontantstøtte. Bestemmelsen er uttømmende. Det betyr at det ikke er anledning til å samkjøre kommunens register mot andre personregistre. Etter Personopplysningsloven 14. april 2000 nr. 31 § 33 fjerde ledd er det gjort unntak fra konsesjonsplikten for behandling av personopplysninger i organ for stat eller kommune når behandlingen har hjemmel i lov. Det er derfor ikke nødvendig å søke konsesjon for opprettelse av det kommunale registeret etter Barnehageloven § 8 fjerde ledd.
Nærmere regler om plikten til å føre register framgår av forskriften om føring av register til bruk i forbindelse med kontroll av beregning og utbetaling av kontantstøtte, fastsatt 16. desember 2005 med hjemmel i Barnehageloven § 8 fjerde ledd.
Femte ledd
Bestemmelsen gir barnehagemyndigheten rett til dokumentinnsyn og adgang til barnehagelokaler i den utstrekning kommunen finner det nødvendig for å kunne utføre sine oppgaver. Med barnehagelokaler menes både lokaler der det drives barnehagevirksomhet og lokaler der det drives virksomhet som kan være godkjenningspliktig etter Barnehageloven § 6.
Barnehagemyndigheten avgjør selv hvilke opplysninger som anses påkrevd for å utføre myndighetens oppgaver. Barnehagemyndigheten kan for eksempel kreve relevante opplysninger om barnas alder og oppholdstid og antall ansatte og utdanning. Kommunen har rett til innsyn i de dokumenter som anses påkrevd, herunder de økonomiske opplysninger som er relevante ved behandling av saker etter forskrift om likeverdig behandling av barnehager i forhold til offentlige tilskudd og forskrift om foreldrebetaling i barnehager. Eksempler på dette kan være innsyn i barnehagens resultat- og balanseregnskap og budsjett- og aktivitetsplaner.
Kommunen som barnehagemyndighet har ansvar for å følge med i at alle barnehager i kommunen driver en tilfredsstillende pedagogisk virksomhet i samsvar med barnehageloven og rammeplanen, mens barnehagens eier har ansvar for at barnehagene har de rammebetingelser som skal til for at rammeplanen kan omsettes i pedagogisk virksomhet i den enkelte barnehage. Barnehagens eier og kommunen som barnehagemyndighet kan be om å få seg forelagt barnehagens årsplan, dokumentasjon av barnehagens arbeid og resultatene av barnehagens vurderingsarbeid som grunnlag for tilsyn og drøftinger med personalet om behov for kompetansetiltak og utviklingsarbeid. Kravene om skjerming av sensitive personopplysninger må iakttas.
Sjette ledd
Bestemmelsen fastslår kommunens plikt til å forvalte de offentlige tilskuddene til ikke-kommunale barnehager i kommunen. De statlige tilskuddene reguleres nærmere i de årlige rundskriv om statstilskudd til barnehager. Kommunens forvaltningsoppgave omfatter både kontroll av barnehagens årsmelding og utbetaling av tilskuddet. For de kommunale barnehagene er ansvaret for å føre kontroll med egen virksomhet hjemlet i Kommuneloven.
Også etter innføring av rammefinansiering av barnehagesektoren kan det være aktuelt for kommunen å forvalte eventuelle statlige særtilskudd.

§ 9.  Fylkesmannens ansvar
Fylkesmannen skal veilede kommuner og eiere av virksomheter etter denne lov og er klageinstans i forhold til vedtak fattet av kommunen etter loven §§ 10, 11, 16, 17 og 18 og der det følger av forskrifter gitt i medhold av denne lov.
Fylkesmannen fører tilsyn med at kommunen utfører de oppgaver den som barnehagemyndighet er pålagt etter denne lov.
Fylkesmannen har rett til innsyn i dokumenter og adgang til barnehagelokaler i den utstrekning dette anses nødvendig for å ivareta fylkesmannens oppgaver.
Kunnskapsdepartementets merknader:
Første ledd
Bestemmelsen hjemler fylkesmannens veiledningsansvar og klagekompetanse. Fylkesmannen skal drive aktiv veiledning overfor kommunen som barnehagemyndighet og barnehageeier. Fylkesmannen har samme ansvar overfor alle eiere av barnehager. Fylkesmannen har ansvar for aktivt å gi veiledning på det området barnehageloven dekker, både overfor kommunen som barnehagemyndighet og overfor kommunale og private barnehageeiere.
Kommunens stengingsvedtak skal sendes fylkesmannen til orientering, og fylkesmannen er klageinstans for kommunale vedtak om retting eller stenging. Fylkesmannen er videre klageinstans i forhold til vedtak fattet av kommunen vedrørende godkjenning av barnehager og familiebarnehager og vedtak om dispensasjon fra utdanningskravet i Barnehageloven §§ 17 og 18 og fra pedagognormen, jf. forskrift om pedagogisk bemanning. I tillegg er fylkesmannen klageinstans på fastsetting av foreldrebetaling etter forskrift om foreldrebetaling i barnehager og vedtak om tilskudd etter forskrift om likeverdig behandling.
Fylkesmannen kan også med hjemmel i Kommuneloven 25. september 1992 nr. 107 § 59 føre lovlighetskontroll med kommunale vedtak. Videre har fylkesmannen flere oppgaver på barnehageområdet som ikke er lovfestet, men som følger av instruksjon eller delegering av myndighet. En slik oppgave er for eksempel forvaltning av statstilskudd til barnehager.
Andre ledd
Dette leddet gir fylkesmannen hjemmel for å føre tilsyn med at kommunen utfører de oppgaver den er pålagt som barnehagemyndighet etter denne lov, dvs. et såkalt forvaltningstilsyn. Dette innebærer at fylkesmannen blant annet må føre tilsyn med om barnehagemyndigheten foretar det lovpålagte tilsynet med barnehagene i kommunen. Fylkesmannens tilsyn med at kommunen utfører denne oppgaven skal bidra til å sikre kvaliteten på barnehagetilbudet. Videre vil det være naturlig at fylkesmannen fører tilsyn med om barnehagemyndigheten legger til rette for en samordnet opptaksprosess med likebehandling av kommunale og private barnehager. Bestemmelsen pålegger ikke fylkesmennene noen spesiell tilsynsmetode, og det gis ikke særskilt hjemmel for sanksjoner i Barnehageloven.
Tredje ledd
Etter tredje ledd er fylkesmannen gitt rett til dokumentinnsyn og adgang til barnehagelokaler i den utstrekning fylkesmannen finner det nødvendig for å utføre sine oppgaver. Med barnehagelokaler menes både lokaler der det drives barnehagevirksomhet og lokaler der det drives virksomhet som kan være godkjenningspliktig etter Barnehageloven § 6. Fylkesmannen har rett til innsyn i de dokumenter som anses påkrevd, herunder de økonomiske opplysninger som er relevante ved behandling av klager etter forskrift om likeverdig behandling av barnehager i forhold til offentlige tilskudd og forskrift om foreldrebetaling i barnehager. Eksempler på dette kan være innsyn i barnehagens resultat- og balanseregnskap og budsjett- og aktivitetsplaner.
Innhold
Kapittel I.
Barnehagens formål og innhold
Kapittel II.
Barns og foreldres medvirkning
Kapittel III. Godkjenningsplikt og oppgavefordeling
Kapittel IV. Barnehagemyndighetens generelle oppgaver mv.
Kapittel V. Personalet
Kapittel VI.
Forskjellige bestemmelser
Kapittel VII. Ikrafttredelse og endringer i andre lover