oppnett.no

Nettsted for skoler og barnehager

Lokale lenker
Planer:
Kunnskapsløftet
Rammeplan for barnehager
Læreplan i norsk og samfunnskunnskap for utlendinger
Lover:
Barnehageloven
Opplæringslova
Privatskolelova
Voksenopplæringsloven
Forskrifter til:
Barnehageloven
Opplæringslova
Privatskolelova
Voksenopplæringsloven
Forskrifter om:
Miljørettet helsevern i skole og barnehage
Opplæring i norsk og samfunnskunnskap for nyankomne innvandrere
Barnehageloven
  
Kapittel I.
Barnehagens formål og innhold


Kunnskapsdepartementets merknader:
Generelle merknader
Barnehagens formålsbestemmelse gir sammen med innholdsbestemmelsen i § 2 nærmere regler for hva et barnehagetilbud skal inneholde, hvordan forholdet/samarbeidet mellom hjem og barnehage skal være og hvilket verdigrunnlag barnehagen skal bygge på.

§ 1.  Formål
Barnehagen skal gi barn under opplæringspliktig alder gode utviklings- og aktivitetsmuligheter i nær forståelse og samarbeid med barnas hjem.
Barnehagen skal hjelpe til med å gi barna en oppdragelse i samsvar med kristne grunnverdier.
Eiere av private barnehager kan i vedtektene bestemme at andre ledd ikke skal gjelde.
Private barnehager og barnehager eiet eller drevet av menigheter innen Den norske kirke kan i vedtektene fastsette særlige bestemmelser om livssynsformål.
Kunnskapsdepartementets merknader:
Første ledd
Innholdet i bestemmelsen om gode utviklings- og aktivitetsmuligheter for barna har vært uendret siden den første barnehageloven ble vedtatt i 1975. Bestemmelsen gir vide rammer for mål og innhold i barnehagen med hensyn til de pedagogiske forpliktelsene barnehagen har. Barnehagen skal bygge på den beste tilgjengelige kunnskap om barns utvikling og behov. Den skal legge til rette for selvutfoldelse gjennom allsidig lek, utvikling av toleranse og omsorg for andre, sikre individuell oppfølging, støtte og stimulering. Paragraf 2 og rammeplanen gir nærmere retningslinjer for barnehagens innhold og oppgaver.
Virksomheten i barnehagen skal skje i nær forståelse og samarbeid med barnas hjem. Foreldreansvaret innebærer at foreldrene har et omsorgsansvar for barnet, at de har bestemmelsesrett på barnets vegne og at det er foreldrene som har hovedansvaret for barnets oppdragelse, jf. Barneloven 8. april 1981 nr. 7 § 30. I den tiden barnet er i barnehagen, tar barnehagen seg av deler av omsorgs- og oppdrageroppgavene.
Fordi foreldrene har ansvaret for barnas oppdragelse, skal barnehagen drives i samsvar med de ønsker foreldrene har for omsorg og oppdragelse av barna. At aktivitetene skal skje i nær forståelse og samarbeid med hjemmene, er imidlertid ikke ensbetydende med at foreldrene kan detaljstyre barnehagen. På den annen side må barnehagen i visse tilfeller be foreldrene om særskilt samtykke. Ved uenighet om aktiviteter og lignende, må barnehagen velge en linje som hjemmene i alminnelighet vil kunne slutte seg til.
Andre ledd
Den kristne formålsparagrafen har vært uendret siden den kom inn i Barnehageloven i 1983. Bestemmelsen innebærer at barnehagen skal bygge sin virksomhet på de etiske verdier som er forankret i kristendommen, og som forutsettes å ha bred oppslutning i Norge. Med kristne grunnverdier forstås medmenneskelighet eller nestekjærlighet, tilgivelse, menneskeverd, likeverd, ansvar for fellesskapet, ærlighet og rettferdighet.
Den kristne tradisjonen er en viktig del av norsk og europeisk kultur og historie. En innføring i denne tradisjonen åpner perspektiver og skaper sammenhenger som bidrar til at barna kan orientere seg i det norske samfunnet.
Barnehagen skal lære barna om tro og verdier. Opplæring til tro er hjemmets ansvar. Kirkegang er en frivillig sak. Dersom barnehagen skal være til stede på en gudstjeneste, må barnehagen være åpen på normal måte for barn som foreldrene ikke ønsker skal delta. Den kristne formålsparagrafen må praktiseres på en slik måte at barn ikke kommer i noen lojalitetskonflikt mellom hjem og barnehage. Alle aktivitetene i barnehagen skal skje i nær forståelse og samarbeid med barnas hjem. Foreldrenes oppdragelsesrett står sentralt i flere konvensjoner Norge er bundet av. Den lovforståelse som legges til grunn, må respektere foreldrenes oppdragelsesrett. Den kristne formålsbestemmelsen må tolkes og praktiseres slik at den ikke kommer i strid med Norges menneskerettslige forpliktelser, jf. Menneskerettsloven 21. mai 1999 nr. 30 § 2 jf. § 3.
Formålsbestemmelsen må ses i sammenheng med lovens øvrige bestemmelser. Den enkelte barnehage pålegges i innholdsbestemmelsen å ta hensyn til blant annet det enkelte barns etniske og kulturelle bakgrunn. Av innholdsbestemmelsen framgår det dessuten at omsorg, oppdragelse og læring i barnehagen skal fremme menneskelig likeverd, likestilling, åndsfrihet og toleranse.
Tredje ledd
Eiere av private barnehager har adgang til å reservere seg mot bestemmelsen om at oppdragelsen skal skje i samsvar med kristne grunnverdier. Reservasjonen må gå fram av vedtektene. Barnehagen kan da drives uten bestemmelser om verdigrunnlag, eller barnehageeieren kan vedtektsfeste et annet livssynsformål enn det kristne.
Foreldre som tar i mot plass i disse barnehagene, forutsettes å ha akseptert den livssynsmessige forankringen eieren har fastsatt i vedtektene. Barnehagen skal være en fullverdig pedagogisk virksomhet etter Barnehageloven og rammeplanen, bortsett fra de deler som omhandler det kristne verdigrunnlaget.
Fjerde ledd
Private barnehager og barnehager eiet eller drevet av menigheter innen Den norske kirke kan fastsette særlige bestemmelser om livssyn i barnehagens vedtekter. Hvis slike bestemmelser har et kristent innhold, betraktes de som et supplement til formålsbestemmelsens kristne grunnverdier og gir grunnlag for en utvidet praktisering i forhold til det formålsbestemmelsen og rammeplanen alene gir grunnlag for.
Foreldre som tar imot plass i barnehager som har fastsatt særlige bestemmelser om livssyn, forutsettes å ha akseptert at barnehagen bygger på slikt grunnlag. Disse barnehagene skal for øvrig være fullverdige pedagogiske virksomheter etter Barnehageloven og rammeplanen.

§ 2.  Barnehagens innhold
Barnehagen skal være en pedagogisk virksomhet.
Barnehagen skal bistå hjemmene i deres omsorgs- og oppdrageroppgaver, og på den måten skape et godt grunnlag for barnas utvikling, livslange læring og aktive deltakelse i et demokratisk samfunn.
Omsorg, oppdragelse og læring i barnehagen skal fremme menneskelig likeverd, likestilling, åndsfrihet, toleranse, helse og forståelse for bærekraftig utvikling. Barnehagen skal gi barn muligheter for lek, livsutfoldelse og meningsfylte opplevelser og aktiviteter i trygge og samtidig utfordrende omgivelser.
Barnehagen skal ta hensyn til barnas alder, funksjonsnivå, kjønn, sosiale, etniske og kulturelle bakgrunn, herunder samiske barns språk og kultur.
Barnehagen skal gi barn grunnleggende kunnskap på sentrale og aktuelle områder. Barnehagen skal støtte barns nysgjerrighet, kreativitet og vitebegjær og gi utfordringer med utgangspunkt i barnets interesser, kunnskaper og ferdigheter.
Barnehagen skal formidle verdier og kultur, gi rom for barns egen kulturskaping og bidra til at alle barn får oppleve glede og mestring i et sosialt og kulturelt fellesskap.
Departementet fastsetter en rammeplan for barnehagen. Rammeplanen skal gi retningslinjer for barnehagens innhold og oppgaver.
Barnehagens eier kan tilpasse rammeplanen til lokale forhold.
Med utgangspunkt i rammeplan for barnehagen skal samarbeidsutvalget for hver barnehage fastsette en årsplan for den pedagogiske virksomheten.
Kunnskapsdepartementets merknader:
Generelle merknader
Bestemmelsen fastsetter nasjonale standarder for innholdet i barnehagen, samtidig som det gis mulighet for lokal tilpasning og variasjon. Bestemmelsen redegjør nærmere for hva et barnehagetilbud skal innebære, og den skal bidra til å sikre at alle barn får et fullverdig pedagogisk tilbud uavhengig av bosted. Innholdsbestemmelsen gir foreldrene en anvisning på hva de kan forvente og angir nærmere vurderingstemaer for kommunens veiledning og tilsyn.
Første ledd
Første ledd fastslår at barnehagen skal være en pedagogisk virksomhet. Både tilrettelegging, gjennomføring og vurdering inkluderes i pedagogikken. Det pedagogiske innholdet sikres blant annet ved at det stilles utdanningskrav til styrer og pedagogisk leder i barnehagen, jf. §§ 17 og 18 og til den pedagogiske veilederen i familiebarnhager, jf. § 5 i forskrift om familiebarnehager.
Andre ledd
I andre ledd slås det fast at omsorgen og oppdragelsen i barnehagen skal skje i nær forståelse og samarbeid med barnets hjem. Foreldrenes rett til medvirkning i barnehagen er også nedfelt i §§ 1 og 4. Bestemmelsen i andre ledd understreker videre at arbeidet med å yte god omsorg fortsatt skal ha bred plass i barnehagene. Barnehagen skal sammen med hjemmene skape et godt grunnlag for aktiv deltakelse i et demokratisk samfunn. Når flertallet av barna har barnehageerfaring før de begynner på skolen, er det viktig å sørge for helhet og sammenheng i omsorgs- og læringstilbudet til barn. Barnehage og skole har et felles ansvar for å sikre god sammenheng og overgang fra barnehage til skole. Bestemmelsen fastslår at det skal legges til rette for livslang læring i vid forstand.
Tredje ledd
Bestemmelsen inneholder krav om at omsorgen, læringen og oppdragelsen i barnehagene skal fremme fellesverdier som står sentralt i vårt demokratiske samfunn. Likeverd, likestilling, åndsfrihet, toleranse, helse og forståelse for bærekraftig utvikling er fellesverdier som det må kreves at alle barnehager arbeider med å fremme. Bestemmelsen understreker videre barnehagens forpliktelse til å bidra til den gode barndommen ved å gi alle barn muligheter for lek, livsutfoldelse og meningsfylte aktiviteter i trygge og samtidig utfordrende omgivelser. Dette stiller mange og varierte krav til barnehagens lokaler og uteområde. Det vises her til merknadene til § 10 om godkjenning av barnehager og til rammeplanen hvor innholdsbestemmelsen utdypes. Lekens betydning for barnas trivsel og allsidige utvikling må vektlegges. Lokaler, inventar og uteområde skal utformes på en måte som tar hensyn til små barns behov for kroppslige utfordringer og som fremmer lek, læring, omsorg og tilhørighet. Barnehagen skal være et sted som bidrar til at barn kan erverve kunnskaper om og positive holdninger til helsemessige gode vaner.
Fjerde ledd
Leddet innebærer en lovfesting av den tidligere rammeplanens føringer om å støtte og ta hensyn til det enkelte barnet. Individuell tilpasning er nødvendig i en virksomhet som verdsetter barndommens egenverdi og hvor alle barn skal kunne nyttiggjøre seg det tilbudet som gis. Barn med særskilte behov kan trenge et spesielt tilrettelagt barnehagetilbud for å sikres et fullverdig tilbud. Lovfestingen skjer for å understreke betydningen av å ta hensyn til det enkelte barns personlige og kulturelle bakgrunn. Lovfestingen fungerer også som en påminnelse om å være seg bevisst de mange variasjoner og ulikheter barna har med seg i et stadig mer globalisert og multietnisk samfunn.
Bestemmelsen understreker særskilt plikten til å ta hensyn til samiske barns språk og kultur. Med samiske barn menes barn av foreldre eller forelder som kan skrives inn i samemanntallet, jf. § 2-6 i Sameloven 12. juni 1987 nr. 56. I samiske barnehager er det en forutsetning at det er personale som kjenner samisk språk og kultur. En samisk barnehage defineres som en barnehage der barna er samer, og barnehagen har som et av sine formål å styrke barnas identitet som samer ved å fremme bruken av samisk språk og formidle samisk kultur. I norske barnehager der det går samiske barn, bør de av foreldrene som ønsker det kunne forvente at barnehagens ansatte har kjennskap til og legger vekt på at også den samiske kulturen skal være en del av barnehagens innhold. Bestemmelsen krever ikke at det skal være samisktalende personale i den enkelte norske barnehage der det går samiske barn, men forutsetter at det i disse barnehagene, så langt det er praktisk mulig, legges til rette for at barna også kan få møte sin samiske kultur og sitt samiske språk i en egnet form. Hva som er praktisk mulig, vil bero på de lokale forhold.
Femte ledd
Femte ledd understreker barnehagens ansvar for å gi barna grunnleggende kunnskaper og stimulere barnas medfødte nysgjerrighet og vitebegjær. Også i dette leddet understrekes betydningen av et individuelt tilpasset tilbud. Barnehagen skal formidle kunnskap på sentrale og aktuelle områder og må derfor kontinuerlig tilpasse tilbudet i samsvar med samfunnsutviklingen. Det vises her til rammeplanen og den nærmere utdyping av fagområdene i barnehagen.
Sjette ledd
Denne bestemmelsen peker på at det i tillegg til voksnes formidling av verdier og kultur, må gis rom for barnas egen kulturskaping og kreativitet. Bestemmelsen understreker betydningen av å videreføre barnehagens tradisjonelle vektlegging av estetiske fag. Skapende virksomhet er et godt utgangspunkt for utvikling av fellesskap og opplevelse av mestring og egenverd.
Syvende ledd
Syvende ledd pålegger departementet å fastsette en rammeplan for barnehagen. Rammeplanen er en forskrift til loven og skal brukes av alle barnehager uansett driftsform. Rammeplanen skal gi retningslinjer for barnehagens innhold og oppgaver og bygger på formålsbestemmelsen, innholdsbestemmelsen og bestemmelsene om barns og foreldres rett til medvirkning. Planen skal gi barnehagens eier, personale og tilsynsmyndighet en forpliktende ramme for arbeidet. Rammeplanen skal gi foreldrene kunnskap om det pedagogiske innholdet i barnehagen og samtidig være et utgangspunkt for foreldrenes mulighet til å kunne påvirke innholdet i barnehagen gjennom fastsettingen av årsplanen og annet samarbeid mellom hjem og barnehage.
Rammeplanen skal ikke legge detaljerte føringer som kan hindre lokal tilpasning og variasjon. Se nærmere om lokal tilpasning under merknadene til åttende ledd.
Åttende ledd
Leddet fastslår at barnehagens eier kan tilpasse rammeplanen etter lokale forhold.
Rammeplanen skal tilpasses varierte driftsformer. Den enkelte eier må ut fra lokale forhold og rammebetingelser finne fram til de oppgaver som skal pålegges de ulike driftsformer. På hvilken måte barnehagen kan oppfylle kravene i rammeplanen, vil avhenge av barnehagens driftsform, åpningstid, barnas alder osv. Likeledes vil barnehagens forankring i nærmiljø og lokalsamfunn være en del av den lokale tilpasningen av rammeplanen.
Kommuner og barnehager har frihet til å velge innhold innenfor grenser som gis i rammeplan for barnehagen. Dette er vesentlig for at innholdet skal kunne utformes i samspill med barna, familiene og lokalsamfunnet. Barnehager har dessuten faglig frihet til å utvikle tilbudet i tråd med ny kunnskap om barn og barnehager og i forhold til aktuelle begivenheter og utfordringer. Lokal og faglig frihet er en nødvendig forutsetning for å opprettholde og videreutvikle mangfoldet i sektoren.
Niende ledd
For å sikre foreldrene reell medvirkning, fastslår dette leddet at samarbeidsutvalget for hver barnehage skal fastsette barnehagens årsplan med utgangspunkt i rammeplanen. Samarbeidsutvalget er omtalt nærmere under merknadene til § 4. Årsplanen skal bygge på rammeplanen, eierens eventuelle retningslinjer for lokal tilpasning og avspeile eventuelle andre formålsbestemmelser enn den som følger av § 1 annet ledd.
Årsplanen har flere funksjoner og må inneholde informasjon om hvordan barnehagen vil arbeide med omsorg, oppdragelse og læring og sikre barn gode utviklings- og aktivitetsmuligheter i nær forståelse med barnas hjem. Planen må gi informasjon om hvordan innholdsbestemmelsen i loven skal følges opp og konkretisere barnehagens arbeid med å sikre barnas medvirkning, jf. § 3. Markering av lokale kulturbegivenheter bør nedfelles i planen. Rammeplanen gir nærmere veiledning i årsplanlegging. Det er personalets oppgave å sikre at årsplanen holder faglig mål.
Innhold
Kapittel I.
Barnehagens formål og innhold
Kapittel II.
Barns og foreldres medvirkning
Kapittel III. Godkjenningsplikt og oppgavefordeling
Kapittel IV. Barnehagemyndighetens generelle oppgaver mv.
Kapittel V. Personalet
Kapittel VI.
Forskjellige bestemmelser
Kapittel VII. Ikrafttredelse og endringer i andre lover