oppnett.no

Nettsted for skoler og barnehager

Lokale lenker
Planer:
Kunnskapsløftet
Rammeplan for barnehager
Læreplan i norsk og samfunnskunnskap for utlendinger
Lover:
Barnehageloven
Opplæringslova
Privatskolelova
Voksenopplæringsloven
Forskrifter til:
Barnehageloven
Opplæringslova
Privatskolelova
Voksenopplæringsloven
Forskrifter om:
Miljørettet helsevern i skole og barnehage
Opplæring i norsk og samfunnskunnskap for nyankomne innvandrere
Forskrift
1995-12-01 nr. 928
Forskrift til: Kommunehelsetjenesteloven
Tobakkskadeloven
Forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og skoler m.v.
Merknader til de enkelte paragrafer
Merknadene er en veiledning for å utdype innholdet i den enkelte bestemmelse. Merknadene er i seg selv ikke bindende, men skal tjene som en rettledning. Forskrift og veiledning bør ses i sammenheng for å få en best mulig forståelse av forskriftens bestemmelser.
 
Kapittel III. Spesielle bestemmelser

Til § 9.  Utforming og innredning
Det skal tas hensyn til bl.a. god fysisk tilgjengelighet for personer med ulike funksjonshemninger.
Beplantningen av uteområde bør være av kjente arter som ikke er giftige eller medfører allergiske reaksjoner.
Virksomheten bør være innrettet slik at spredning av skitt og smuss unngås. Det må finnes tilfredsstillende muligheter for oppbevaring og tørking av yttertøy, jf. bl.a. hensynet til innemiljø.

Til § 10.  Muligheter for aktivitet og hvile m.v.
Bestemmelsen innebærer at virksomheter som nevnt i § 2 nr. 1, må innredes og utstyres tilfredsstillende i forhold til barns behov for hvile, herunder små barns behov for søvn. Det bør finnes gode muligheter for at små barn kan sove ute når forholdene tilsier det.
Utearealet bør være slik at det gir mulighet for lek og annen aktivitet hele året, og slik at det kan brukes av ulike aldersgrupper.
Virksomhetene bør videre legges til rette for at elever og barns motoriske utvikling fremmes.

Til § 11.  Måltid
Statens ernæringsråd for matservering og måltider i skole og barnehage bør legges til grunn ved matservering slik at den ernæringsmessige verdi av måltidet sikres.
Lov om matproduksjon og mattrygghet m.v. med forskrifter, herunder generell forskrift av 8. juli 1983 nr. 1251 for produksjon og frambud m.v. av næringsmidler, og hygieneforskrift av 8. juli 1983 nr. 1252 for produksjon og frambud m.v. av næringsmidler gjelder for tilberedning og servering av næringsmidler.
Måltidets sosiale funksjon bør ivaretas ved at det er fysisk tilrettelagt for spising og avsatt tilstrekkelig tid til at trivsel oppnås.

Til § 12.  Psykososiale forhold
Det er viktig at det er jevn og god kontakt mellom virksomhetens personale og mellom personalet og elever, barn og foresatte.
Det bør legges opp til faste samarbeidsmøter mellom personalet og f.eks. skolehelsetjenesten, helsestasjon, pedagogiskpsykologisk rådgivningstjeneste (PPT), foresatte og andre naturlige samarbeidspartnere. Om taushetsplikt gjelder det som er bestemt i regelverket for de ulike virksomheters profesjoner.

Til § 13.  Rengjøring og vedlikehold
Det er viktig at støvbelastningen er minst mulig, og at man forhindrer vekst av mikroorganismer, oppsamling av fibrer, partikler o.l.
Det bør som del av internkontrollsystemet utarbeides renholdsplan som er basert på en faglig vurdering av virksomhetens renholdsbehov.

Til § 14.  Sikkerhet og helsemessig beredskap
Bestemmelsen innebærer at fysisk utforming av inne og utemiljøet, innredning og utstyr skal være slik at risikoen for skader blir så liten som mulig.
Personalet bør gis opplæring i hvordan skader og ulykker forebygges.
Når det gjelder krav til leker og lekeutstyr, vises bl.a. til Produktkontrolloven av 11. juni 1976 nr. 79 med forskrifter.
Virksomhetens rutiner for håndtering av ulykkes og faresituasjoner bør inneholde klare retningslinjer for bl.a. oppgavefordeling og prosedyrer ved ulykker som f.eks. brann, utilsiktet eller farlig utslipp fra bedrifter eller naturkatastrofer. Retningslinjene bør angi bl.a. når lege skal kontaktes etter skade m.v.
Det bør være varslingssystemer og varslingsutstyr og det skal finnes nødvendig utstyr for brannslukning m.v., jf. også brannforskrifter og annet regelverk.
Det bør i forbindelse med rutiner for sikkerhet også tas hensyn til aktiviteter som finner sted utenfor barnehagen/skolens område, f.eks skolesvømming el. lign.

Til § 15.  Førstehjelp
Førstehjelpsutstyret bør være av en art og mengde som står i forhold til de behov for førstehjelp som det er grunn til å regne med kan oppstå i virksomheten.
Med førstehjelpsutstyr menes bl.a. plaster samt forbindings og sårrensningsutstyr.
Førstehjelpsutstyret skal regelmessig kontrolleres med hensyn til funksjon og utløpsdato.

Til § 16.  Tilrettelegging basert på opplysninger om helseforhold
Det tenkes her på opplysninger som virksomheten får kjennskap til for å kunne hjelpe barn med helseproblemer.
Avhengig av bl.a. alder og utviklingstrinn vil opplysningene kunne gjelde sykdommer, som f.eks. allergi, matintoleranse eller diabetes. Også visse funksjonshemninger, som f.eks. hørsels og synshemninger kan det være viktig at virksomhetens personale tar hensyn til. For medisinsk behandling av sykdommer samt spesiell tilrettelegging for funksjonshemmede gjelder bestemmelsene i bl.a. Kommunehelsetjenesteloven og Barnehageloven.
Virksomhetens eier forutsettes å etablere et system for hvem som skal motta opplysningene, og hvordan de skal håndteres. For å opprette personregistre med helsemessige opplysninger kreves konsesjon etter Personopplysningsloven.
Når det gjelder barn i skolepliktig alder, kan det være naturlig at opplysninger som nevnt gis til skolehelsetjenesten. I visse tilfeller kan det være hensiktsmessig å gi opplysningene til f.eks. klasseforstander eller gymnastikklærer.
Barnehagens og skolens personale har taushetsplikt etter bestemmelser i barnehage og skolelovgivningen. I virksomheter som faller utenfor dette virkeområde, men innenfor denne forskrifts § 2, forutsettes det at personalet underskriver taushetsløfte.

Til § 17.  Smittevern
Virksomheten bør ha regler for når barn/elever kan være til stede ved sykdom.
Det vises forøvrig til Smittevernloven med forskrifter, jf. især bestemmelser om plikt for barnehagepersonell, lærere m.v. til tuberkulinprøving, skjermbildefotografering og eventuelt vaksinasjon mot tuberkulose.

Til § 18.  Røyking
Røykeforbudet i forskriften er begrenset til virksomhetens inneområde. Eierne av virksomhetene kan imidlertid benytte sin råderett som eier til å forby røyking også i virksomhetens uteområde. I tillegg kan virksomhetene benytte sin styringsrett som arbeidsgiver, så langt den gjelder, til ikke å tillate røyking.
Et helt røykfritt miljø på virksomhetens område kan oppnås ved å ta de ovennevnte virkemidlene i bruk. Det anbefales at den enkelte virksomhet vurderer innføring av røykeforbud også i uteområdene utifra hensynet til å fremme gode psykososiale forhold for barn og unge, jf. § 12.
Røyking skal ikke forekomme til noen tid i noen del av virksomhetens lokaler.
Bakgrunnen for dette er bl.a. forebygging av passiv røyking og hensynet til de som har, eller er disponert for, luftveislidelser.

Til § 19.  Inneklima/luftkvalitet
Bestemmelsen innebærer bl.a. krav om tilstrekkelig utskiftning av luften innendørs i forhold til aktivitetene i lokalene.
Dyrehold bør ikke forekomme i virksomheten. Bakgrunnen for dette er hensynet til de som har astma eller allergi, og de som er disponert for å utvikle slike tilstander. Dette gjelder ikke videregående skoler med landbruksfaglig studieretning.
Virksomheten skal ha hensiktsmessig oppvarmingssystem, reguleringsmulighet på varmeanlegget, mulighet for solavskjerming m.v. Med hensiktsmessighet menes også at det ved installasjon og drift av slike systemer tas hensyn til deres innbyrdes innvirkning.

Til § 20.  Belysning
God belysning vil si naturlig eller kunstig belysning som hindrer unødig belastning av synet, blender øyet minimalt og gir tilfredsstillende sikkerhet mot ulykker.

Til § 21.  Lydforhold
Gode lydforhold oppnås bl.a. ved å ha hensiktsmessig akustisk demping og luftlydisolasjon samt ved å sørge for romdisponering, plassering og bruk som gir gode lydforhold.
Areal for uteaktivitet må tilpasses slik at det ikke oppstår negativ akustisk belastning på innearealet.

Til § 22.  Drikkevann
Med drikkevann menes her vann til drikke, næringsmiddelformål og hygienisk bruk i samsvar med bestemmelsene i forskrift av 1. januar 1995 nr. 68 om vannforsyning og drikkevann m.m.

Til § 23.  Sanitære forhold
Toaletter, vasker, drikkevannsfontener, dusjer og garderober m.v. må avpasses den aktuelle aldersgruppes behov og det enkelte roms funksjoner. I barnehager m.v. beregnet for spedbarn må det finnes hygienisk tilfredsstillende muligheter for stell av disse.
Vask med hygienisk tilfredsstillende tørkemulighet må finnes i umiddelbar nærhet av toalettet.
Innhold
Kapittel I.
Innledende bestemmelser
Kapittel II.
Alminnelige bestemmelser
Kapittel III.
Spesielle bestemmelser
Kapittel IV.
Avsluttende bestemmelser
Merknader til de enkelte paragrafer i forskriften
Til Kapittel I
Til Kapittel II
Til Kapittel III
Til Kapittel IV
  
Ord for dagen
2137
Lykkelig er den som gjerne
gjør godt.
Islandsk ordtak