oppnett.no

Nettsted for skoler og barnehager

Lokale lenker
Planer:
Kunnskapsløftet
Rammeplan for barnehager
Læreplan i norsk og samfunnskunnskap for utlendinger
Lover:
Barnehageloven
Opplæringslova
Privatskolelova
Voksenopplæringsloven
Forskrifter til:
Barnehageloven
Opplæringslova
Privatskolelova
Voksenopplæringsloven
Forskrifter om:
Miljørettet helsevern i skole og barnehage
Opplæring i norsk og samfunnskunnskap for nyankomne innvandrere
Forskrift
1995-12-01 nr. 928
Forskrift til: Kommunehelsetjenesteloven
Tobakkskadeloven
Forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og skoler m.v.
Merknader til de enkelte paragrafer
Merknadene er en veiledning for å utdype innholdet i den enkelte bestemmelse. Merknadene er i seg selv ikke bindende, men skal tjene som en rettledning. Forskrift og veiledning bør ses i sammenheng for å få en best mulig forståelse av forskriftens bestemmelser.
 
Kapittel II. Alminnelige bestemmelser

Til § 4.  Ansvar. Internkontroll
De fleste virksomheter som omfattes av denne forskriften vil samtidig være omfattet av forskrift av 6. desember 1996 nr. 1127 om internkontroll som gjelder for helse, miljø og sikkerhetsområdet. I medhold av forskrift om internkontroll fra 1996 foreligger allerede en plikt til internkontroll og etablering av internkontrollsystem. Det anbefales at internkontrollsystemer som allerede er etablert utvides til å omfatte krav fastsatt i denne forskriften, m.a.o. at kravene i denne forskriften integreres i etablerte internkontrollsystemer.
Utarbeidelsen av systemet bør skje i samarbeid med de ansatte i virksomheten. Generelle veiledninger m.v. som er utarbeidet om internkontroll i helse, miljø og sikkerhetsarbeid, vil kunne være til hjelp i forbindelse med internkontroll på denne forskrifts område. Det kan være hensiktsmessig at utarbeidelse, praktisering og endringer i virksomhetens internkontrollsystem skjer i samarbeid med representanter for barn/elever og eventuelt foreldre/foresatte.

Til § 5.  Opplysnings og informasjonsplikt
Vedrørende annet ledd: Barnehagens eier og ansatte har taushetsplikt etter bestemmelsene i Barnehageloven. Dersom det oppstår tvil om hvilken informasjon som er relevant etter nærværende forskrifts § 5 annet ledd, bør medisinskfaglig rådgiver i kommunen kontaktes. Om nødvendig kan den kommunale myndighet pålegge virksomhetens eier å gi informasjon til foresatte og/eller elever, jf. Kommunehelsetjenesteloven § 4a-6 tredje ledd. (Med elever menes i denne sammenheng elever som har oppnådd myndighetsalder).
Opplysninger om forhold ved virksomheten som kan ha innvirkning på helsen, og som ikke omfattes av noen taushetsplikt bør i tillegg til å gjøres kjent for de foresatte, opplyses til alle elever og barn i virksomheten som antas å kunne nyttegjøre seg opplysningene.

Til § 6.  Krav om godkjenning
Denne forskrift hjemler godkjenning av helse og hygienemessige forhold ved virksomheter som omfattes av forskriften. Godkjenning etter denne forskriften fritar ikke for godkjenning eller andre plikter fastsatt i annet regelverk.
F.eks. meldingsplikt og konsesjonsordninger etter annet regelverk vil også være aktuelle for virksomheter som omfattes av denne forskriften. Det vises til bl.a. Plan og bygningslovens bestemmelser om byggetillatelse, samt barnehage og næringsmiddellovgivningens godkjenningsbestemmelser. Videre kan nevnes bestemmelser om meldingsplikt etter Arbeidsmiljøloven og om meldingsplikt og godkjenning etter Produktkontrolloven.
En rekke forhold vil bli omfattet av godkjenningsplikten etter nærværende forskrifter fordi de vil kunne ha innvirkning på barns og elevers helse. I prinsippet vil disse forskrifter også kunne dekke forhold som omfattes av annen lovgivning som det er nevnt eksempler på over.
Av hensyn til eiere av barnehager og skoler m.v. som er underlagt kommunalt tilsyn etter ulike regelverk, bør den kommunale myndighet samordne sine søknadsprosedyrer og sin saksbehandling, bl.a. slik at eieren ikke behøver sende separat søknad e.l. om godkjenning av helsemessige forhold. Samarbeid og samordning vil også virke tidsbesparende for myndighetene og kunne sikre at de ulike faglige spørsmål saken reiser, behandles av rett person eller organ.
At en virksomhet er godkjent, innebærer at det offentlige har samtykket i at virksomheten igangsettes. Slikt samtykke gis på bakgrunn av de opplysninger og planer som forelå på tidspunktet for godkjenningen. Godkjenning er ikke i seg selv et kvalitetsstempel på virksomheten.
Den kommunale avgjørelse av om godkjenning skal gis eller ikke, eventuelt på vilkår, er å anse som enkeltvedtak. For disse gjelder forvaltningslovens regler.
Godkjenning kan tilbakekalles ved bl.a. vesentlig mislighold av de vilkår som er satt i forbindelse med godkjenning, jf. alminnelige forvaltningsrettslige regler.
Søknad om godkjenning skal fremlegges ved planlegging av både bygnings og driftsmessige utvidelser og endringer, med mindre virksomhetens eier kan dokumentere at utvidelsen eller endringene ikke vil kunne ha negativ innvirkning på helsen.
Med endring av driftsmessige forhold forstås også endring av forholdet mellom bruksareal og antall barn eller elever.
Ikke enhver detaljendring av de bygningsmessige forhold eller virksomheten omfattes av bestemmelsen. Det vises til prinsippet om at det må være forholdsmessighet mellom godkjenningspliktens omfang og de helsemessige hensyn som begrunner godkjenningsplikt. Dersom det kan være tvil om forholdet rammes av godkjenningsplikten, bør dette tas opp med den lokale helsemyndighet.
Når det gjelder familiebarnehager, må det oppgis hvilke arealer som er tenkt brukt i virksomheten.
Søknad om utvidelse eller endring av virksomheter som ikke drives i private hjem, bør forelegges representanter for foresatte og/eller elever. Vesentlige synspunkter bør komme frem i søknaden.
Virksomheter som allerede er etablert og i drift ved ikrafttredelsen av denne forskriften, og som har godkjenning etter tidligere regelverk forutsettes å oppfylle forskriftene krav fra ikrafttredelsen. Det antas imidlertid å ta noe tid før kravet om internkontroll kan oppfylles fullt ut. For å imøtekomme behovet for en overgangstid, og å forhindre et antall godkjenningssøknader som overstiger saksbehandlingskapasiteten i kommunene kreves det for etablerte virksomheter at ny godkjenning foreligger innen 3 år etter ikrafttredelsen av forskriften. Overgangstiden gjelder kun virksomheter som var etablert ved forskriftene ikrafttredelse. Nye virksomheter skal ha godkjenning ved oppstart.

Til § 7.  Generelle krav
Det følger av bestemmelsen at virksomheten må ha tilfredsstillende planer og rutiner for forvaltning, drift og vedlikehold av virksomheten. Med forvaltning menes f.eks. tilfredsstillende organisering av virksomheten, tilfredsstillende planlegging og bruk av økonomiske og bemanningsmessige ressurser samt tilfredsstillende drift og vedlikehold av areal og bygninger.
Dette må ses i sammenheng med kravet om internkontrollsystem som innebærer at virksomheten gjennom systematiske tiltak skal sikre at krav fastsatt i eller i medhold av forskriften overholdes. De punkter som nevnes i forrige avsnitt kan gå inn som elementer i internkontrollsystemet. Se også merknadene til § 4.
I forskriften er det fastsatt at virksomhetene skal planlegges, bygges, tilrettelegges og drives slik at forskriftene bestemmelser om trivsels, helse, hygiene og sikkerhetsmessige forhold oppfylles på en allment akseptert måte. I begrepet allment akseptert måte ligger det en forutsetning om at lov eller forskrift som ikke får direkte anvendelse, men som regulerer tilsvarende eller tilgrensende områder er oppfylt. Det vises til regelverket om bl.a. produktsikkerhet, bygninger, næringsmidler m.v.
Forskriften åpner forøvrig for lokale vurderinger av hva som vil være tilfredsstillende standarder på de forskjellige områdene.
Om en løsning kan sies å være i samsvar med hva som anses for å være en allment akseptert måte å oppfylle et krav på, eller sagt med andre ord, samsvare med den alminnelige oppfatning eller forventning av hvordan et krav skal innfris, vil være målestokken for vurderingen.

Til § 8.  Beliggenhet
I sammenheng med dette kravet bør man påse at også regelverk på andre felter ivaretas. Det vises f.eks. til Plan og bygningsloven og Forurensningsloven.
Ulike risikomomenter ved beliggenheten slik som f.eks. veier, andre samferdselsanlegg, kraftlinjer og naturgitte farer bør vurderes.
Innhold
Kapittel I.
Innledende bestemmelser
Kapittel II.
Alminnelige bestemmelser
Kapittel III.
Spesielle bestemmelser
Kapittel IV.
Avsluttende bestemmelser
Merknader til de enkelte paragrafer i forskriften
Til Kapittel I
Til Kapittel II
Til Kapittel III
Til Kapittel IV
  
Ord for dagen
2136
Det er en dårlig hund som ikke er verd en fløyte.
Irsk ordtak