oppnett.no

Nettsted for skoler og barnehager

Lokale lenker
Planer:
Kunnskapsløftet
Rammeplan for barnehager
Læreplan i norsk og samfunnskunnskap for utlendinger
Lover:
Barnehageloven
Opplæringslova
Privatskolelova
Voksenopplæringsloven
Forskrifter til:
Barnehageloven
Opplæringslova
Privatskolelova
Voksenopplæringsloven
Forskrifter om:
Miljørettet helsevern i skole og barnehage
Opplæring i norsk og samfunnskunnskap for nyankomne innvandrere
Forskrift
2005-09-16 nr. 1055
Forskrift til: Introduksjonsloven
Forskrift om læreplan i norsk og samfunnskunnskap for voksne innvandrere
 
Norskopplæring
Det overordnede målet for opplæring i norsk for voksne innvandrere er at kursdeltakerne skal kunne nå et ferdighetsnivå i norsk som setter dem i stand til å bruke eller bygge videre på sin medbrakte kompetanse i utdanning, arbeid og samfunnslivet for øvrig. Dette må imidlertid skje innenfor de rammene som er gitt. Utover de 300 timene begrenses den grunnleggende, offentlig finansierte opplæringen i norsk med samfunnskunnskap av nivået B1 (tilsvarer nivået i Norskprøve 3). Noen få vil nå dette nivået etter 300 timer, andre vil bruke inntil 3000 timer.
 
Strukturen i læreplanen
Tre spor
Læreplanen legger til grunn at deltakerne på norskkurs erfaringsmessig deler seg i tre hovedgrupper når det gjelder språkinnlæring. En slik inndeling gjør det mulig å gi deltakerne en mest mulig tilpasset opplæring som ivaretar hensynet til deltakernes behov. Opplæringen i de ulike sporene tar utgangspunkt i deltakernes forutsetninger og målene for opplæringen. Det betyr at tempoet og progresjonen i opplæringen vil være ulik for de tre sporene. I tillegg vil arbeidsmåtene, læremidlene og gruppestørrelsene måtte variere. Deltakerne er ikke bundet til å fortsette i samme spor gjennom hele opplæringsforløpet. De kan skifte mellom sporene dersom progresjonen er raskere eller langsommere enn det som viser seg å passe deltakeren.
Spor 1
Spor 1 er tilrettelagt for deltakere med liten eller ingen skolegang. Deltakerne er uvant med å bruke skrift som redskap fordi de ikke har fått tilstrekkelig lese- og skriveopplæring på morsmålet. Deltakerne på spor 1 er vant til å motta informasjon og lære gjennom muntlig språk, praktiske erfaringer og arbeid. Mangelen på skoleerfaring gjør at de også må arbeide med å utvikle strategier for læring samtidig som de tilegner seg norsk. Morsmålet deres vil være et viktig redskap i tilegnelsen av det nye språket. Opplæringen har langsom progresjon. Målet for opplæringen for deltakerne på spor 1 er at de skal få tilstrekkelige språkkunnskaper til å ta videre opplæring eller gå ut i arbeidslivet.
Spor 2
Spor er tilrettelagt for deltakere som har en del skolegang. Deltakerne er vant til å bruke skriftspråket som redskap for læring, men mange kan ha bakgrunn fra en skoletradisjon der reproduksjon av kunnskaper står sentralt. Derfor må de arbeide med å utvikle læringsstrategier som er viktige i det norske skolesystemet, blant annet ansvar for egen læring, kritisk tilnærming til og refleksjon rundt lærestoffet. Mange har en viss kompetanse i et fremmedspråk, en erfaring som er nyttig for å utvikle språklig bevissthet som kan brukes i norskinnlæringen. Opplæringen har middels progresjon. Målet for opplæringen for deltakerne på spor er å komme opp til et språklig nivå som gjør dem i stand til å gå over i grunnskole, videregående opplæring eller ut i arbeidslivet.
Spor 3
Spor 3 er tilrettelagt for deltakere som har god allmennutdanning. Noen har også fullført utdanning på høyskole- eller universitetsnivå. Deltakerne er vant til å tilegne seg kunnskap ved hjelp av skriftspråket, og mange har lært ett eller flere fremmedspråk. Mange har språklig bevissthet, effektive læringsstrategier og arbeider selvstendig. Opplæringen har rask progresjon. Målet for deltakerne på spor 3 vil ofte være å nå et ferdighetsnivå i norsk som gjør det mulig å fortsette til videregående skole, ta høyere utdanning eller gå ut i ulike yrker. Kommunen har imidlertid bare plikt til å tilby gratis opplæring til nivå BI med tilhørende Norskprøve 3.
De deltakere som kan nå nivå B på spor 3 innenfor rammen av 300 timer opplæring, skal få tilbud om det. Nivå B er det nivået som gir adgang til høyskole og universitet. Deltakerne vil imidlertid ikke tilbys gratis prøve på dette nivået.
Det antas at få deltakere med rett til opplæring vil kunne nå nivå B (norsk på høyere nivå) i løpet av 300 timer. Det er imidlertid ikke noe i veien for at kommunen kan tilby opplæringen opptil nivå B på spor 3. Kommunen har ingen plikt, men kan dekke opplæringen slik at den blir gratis for deltakerne, eller den kan kreve deltakeravgift for dem som ønsker ytterligere opplæring.

Fire språknivåer
Språklige mål for opplæringen
De språklige målene for opplæringen blir i denne læreplanen beskrevet på fire språknivåer: Nivå A1, nivå A, nivå B1 og nivå B slik de er beskrevet i rammeverket. De samme nivåbeskrivelsene brukes for hvert spor.
Nivåene i rammeverket er brukt som mål i læreplanen
globale mål
en generell målbeskrivelse
delmål for fem språkferdigheter
en beskrivelse som inneholder lister over hvilke språkhandlinger deltakerne mestrer på de ulike nivåene. Hver av de fem ferdighetene lytte, lese, skrive, snakke og samtale er beskrevet spesifikt. En deltaker kan være på ulike nivåer i ulike ferdigheter
kjennetegn ved språket
en beskrivelse av ordforråd og struktur i språket.
Fire domener
Innholdet i opplæringen er organisert i fire domener. Et domene er betegnelsen på en arena eller sosial sammenheng for språkbruk. I læreplanen er språklæring knyttet til det personlige domenet, det offentlige domenet, opplæringsdomenet og yrkeslivsdomenet. Det personlige domenet omfatter personlige forhold og familierelasjoner. Det offentlige domenet refererer til individets bruk av og deltakelse i tilbud og tjenester i samfunnet, kultur og fritidstilbud, forholdet til mediene osv. Opplæringsdomenet omfatter det som har med utdanning og opplæring å gjøre, og yrkeslivsdomenet handler om aktiviteter, oppgaver og forhold knyttet til arbeid utenfor hjemmet.
Hvert domene rommer mange emner. Oversikten over emnene er veiledende og må ikke oppfattes som en rigid ramme for opplæringen. Interesser og behov innenfor den enkelte gruppe vil påvirke vektleggingen og valget av emner. Emner som blir behandlet på lavere nivå, kommer tilbake på høyere nivå i en stadig mer omfattende og utvidet form. Utviklingen av emnene går fra det nære og konkrete til det allmenne og mer abstrakte.
Etter nivå A1 er det mulig å knytte norskopplæringen nærmere til yrkeslivsdomenet og/eller opplæringsdomenet. Vektleggingen kan gi henholdsvis en yrkestilknyttet opplæring, en utdanningsforberedende opplæring eller en mer allment rettet opplæring. Dette er viktig for å gjøre norskopplæringen motiverende og nyttig for deltakerne.
Inntaksvurdering
Plassering på spor og nivåer
I forkant av kurset vil en inntaksvurdering være nødvendig. Den kan bestå av en samtale, eventuelt med tolk eller med bistand av en person som deltakeren har med som medhjelper. I inntakssamtalen gir deltakeren opplysninger som er relevante for plasseringen på spor og på nivåer. Det kan for eksempel være
utdanningsbakgrunn
yrke
arbeidserfaring
deltakerens framtidsplaner
tidligere norskopplæring
kunnskaper i fremmedspråk
Inntaksprosessen kan også innebære ferdighetstester i morsmål, fremmedspråk og norsk. Slike tester gir et bilde av deltakerens forutsetninger for å lære norsk. Det kan være aktuelt å teste for eksempel
lesehastigheten på morsmål
skriveferdigheten på morsmål
kjennskapen til og lesehastigheten på det latinske alfabetet
hastigheten i avskrift
ferdighetsnivået i norsk
ferdighetsnivået i fremmedspråk
Morsmålets betydning
Mange har et morsmål som er språktypologisk fjernt fra norsk. Det medfører en mer arbeidskrevende læringsoppgave når de skal lære norsk. Deltakerne vil derfor bruke ulik tid på å nå de samme målene. Selv deltakere med god allmennutdanning og med høyere utdanning eller akademiske yrker som mål kan på grunn av morsmålet ha større utbytte av å få opplæring på spor i stedet for spor 3 i en periode.
Behov for spesiell tilrettelegging
Det er også viktig å finne ut om deltakeren har spesielle behov som har betydning for tilretteleggingen av opplæringen.
Fleksibilitet
Opplæringen må organiseres fleksibelt og gi mulighet for at deltakeren kan skifte spor underveis i opplæringsforløpet.
Individuell plan
Målet med norskopplæringen vil for de fleste deltakerne være arbeid eller videre opplæring/utdanning. Det skal utarbeides en individuell plan for den enkelte, jf. § 1 i Introduksjonsloven. Planen skal utarbeides i samarbeid med den enkelte og utformes på bakgrunn av den enkeltes kompetanse, forutsetninger, livssituasjon og videre planer for livet i Norge. Den skal oppgi mål for opplæringen, tidsrammen for å nå målene og antall timer som tildeles. Den må også angi hvor og når opplæringen skal finne sted.
Yrkestilknyttet norskopplæring
En yrkestilknyttet opplæring vil kunne foregå i kombinasjon med arbeidspraksis eller kurs innenfor en gitt bransje eller næringsvirksomhet. Da legges vekten på yrkeslivsdomenet, og de språklige aktivitetene relateres til dette uten at opplæringen innskrenkes til å bli en konkret opplæring i fagspråk. Vekten kan legges på yrkeslivsdomenet over kortere eller lengre perioder og kan fylle hele eller deler av kursdagen.
Skolerettet norskopplæring
For alle deltakere som planlegger å enten fullføre eller begynne på en utdanning, vil det være naturlig å legge vekt på opplæringsdomenet. Det gjelder alle utdanningsnivåer, fra grunnskole til utdanning på høyskole og universitet. Dette innebærer at opplæringen i større grad preges av temaene i dette domenet, og at arbeidsmåtene i skolen, studieteknikk og fagenes terminologi står sentralt.
Vurdering og dokumentasjon
Den nasjonale dokumentasjonsordningen for norsk består av sentralt utarbeidede ferdighetsprøver på tre nivåer. I tillegg må læreren sørge for å gi deltakerne kontinuerlige tilbakemeldinger om den enkeltes språklige progresjon.
Ferdighetsprøver
Det foreligger tre sentralt utviklede prøver, en for hvert av de tre første nivåene som er beskrevet i læreplanen. To prøver er avsluttende og dokumenterer et oppnådd språknivå, en prøve er til bruk underveis, fortrinnsvis for deltakere med langsom progresjon.
Prøve underveis
Norskprøve I for voksne innvandrere (nivå A1).
Skal brukes diagnostisk for deltakere med langsom progresjon (avvikles lokalt etter behov).
Avsluttende prøver
Norskprøve for voksne innvandrere (nivå A ). Prøvebevis foreligger.
Norskprøve 3 for voksne innvandrere (nivå B1). Prøvebevis foreligger.
Norskprøve 2 for voksne innvandrere (nivå A2) og Norskprøve 3 for voksne innvandrere (nivå B1) utarbeides sentralt og avvikles på fastsatte datoer. For begge prøvene gjelder at deltakerne melder seg opp til prøven når de i samarbeid med læreren vurderer at nivået er nådd. Prøvene måler både muntlige og skriftlige ferdigheter slik de er beskrevet i planen. Den muntlige og skriftlige delen av norskprøvene kan tas hver for seg. Deltakerne på spor 1 kan ta bare den muntlige delen av prøvene.
Tilbakemelding til deltakerne underveis er en nødvendig del av opplæringen. Det virker bevisstgjørende og motiverende, og det fremmer læringen. Som grunnlag for vurderingen kan læreren bruke deltakersamtaler, observasjoner og prøver. Norskprøve 1 for voksne innvandrere (nivå A1), eksempelprøver av Norskprøve for voksne innvandrere (nivå A) og Norskprøve 3 for voksne innvandrere (nivå B1) kan brukes som grunnlag for vurdering underveis.
Mappevurdering
Mappevurdering kan gjøres på grunnlag av ulike oppgaver og arbeider deltakerne utfører som ledd i norskopplæringen. Mappen kan i tillegg inneholde dokumentasjon på ulike kvalifikasjoner deltakeren har, samt dokumentasjon på deltakelse i relevante aktiviteter. Dette kan være ekskursjoner, arbeidspraksis og skjemaer for egenvurdering. Mappen er både et metodisk verktøy og en vurdering underveis som dokumenterer hvor langt deltakeren er kommet i norskopplæringen.
Deltakernes evaluering
For å øke deltakernes ansvar for og bevissthet om egen læring er det viktig at det tilrettelegges for at deltakerne får evaluere læringsprosessen, hva som støtter den og driver den framover, og hva som eventuelt har mindre læringsverdi.
Lærerkompetanse
Lærere som skal undervise etter læreplan i norsk og samfunnskunnskap for voksne innvandrere, bør ha faget norsk som andrespråk eller annen migrasjonspedagogisk kompetanse. Lærere som skal undervise deltakere som ikke kan lese og skrive, bør også ha kompetanse i lese- og skriveopplæring.
Den som skal undervise i samfunnskunnskap, skal som hovedregel ha relevant faglig og pedagogisk kompetanse. Undervisningen i samfunnskunnskap skal foregå på et språk deltakeren forstår godt, ikke nødvendigvis på morsmålet. Det oppfordres til å bruke tospråklige lærere der det er mulig. Andre innvandrere med tospråklig kompetanse og god innsikt i norske samfunnsforhold kan benyttes dersom de får nødvendig pedagogisk opplæring, og dersom dette kan skje i samarbeid med opplæringsstedet.
Innledning
Samfunnskunnskap
Emner i 50 timer samfunnskunnskap
Norskopplæring
Strukturen i læreplanen
Spor 1. Tilrettelagt for deltakere med liten eller ingen skolegang
Spor 2. Tilrettelagt for deltakere som har en del skolegang
Spor 3. Tilrettelagt for deltakere som har god allmennutdanning
  
Ord for dagen
2113
Ekteskapet er som en kjedelig middag med desserten først.
Henri de Toulouse-Lautrec
  
Forskrifter til Introduksjonsloven
Alfabetisk
Kronologisk