oppnett.no

Nettsted for skoler og barnehager

Lokale lenker
Planer:
Kunnskapsløftet
Rammeplan for barnehager
Læreplan i norsk og samfunnskunnskap for utlendinger
Lover:
Barnehageloven
Opplæringslova
Privatskolelova
Voksenopplæringsloven
Forskrifter til:
Barnehageloven
Opplæringslova
Privatskolelova
Voksenopplæringsloven
Forskrifter om:
Miljørettet helsevern i skole og barnehage
Opplæring i norsk og samfunnskunnskap for nyankomne innvandrere
Forskrift
2005-04-20 nr. 341
Forskrift til: Introduksjonsloven
Forskrift om opplæring i norsk og samfunnskunnskap for nyankomne innvandrere
Merknader til de enkelte bestemmelsene
 
Til Kapittel 6. Om utsatt start av opplæringen i særlige tilfeller

Til § 14.  Store omsorgsforpliktelser
En årsak til at en person ikke har kunnet starte opplæring i norsk og samfunnskunnskap kan være at personen har store omsorgsforpliktelser. Rett og plikt kan inntre fra det tidspunktet kravet settes fram dersom omsorgsforpliktelsene har gjort at personen ikke har kunnet delta i opplæringen i henhold til hovedregelen i Introduksjonsloven § 17 femte ledd første punktum og fram til det tidspunktet krav om opplæring settes fram. Det er et vilkår at omsorgsforpliktelsene er vedvarende eller nylig bortfalt når kravet settes fram.
§ 14 kommer kun til anvendelse i situasjoner der omsorgsforpliktelsene har medført at personen ikke har kunnet starte med opplæring i norsk og samfunnskunnskap. Hvis personen har påbegynt opplæring, og det underveis oppstår en situasjon som øker personens omsorgsforpliktelser, er kommunen pliktig til å søke å tilrettelegge opplæringen slik at opplæringen kan holde fram, eller evt. innvilge permisjon, jf. forskriften kapittel 5.
For at rett og plikt skal inntre etter krav, må omsorgsforpliktelsen være særlig omfattende. Dette innebærer at omsorgsforpliktelsene minimum må være av et slikt omfang og av en slik karakter at personen omfattes av fritak fra plikt til opplæring, jf. Introduksjonsloven § 17 fjerde ledd tredje punktum og § 4 i forskriften her. Også i situasjoner hvor det ikke er søkt fritak fra plikten, kan unntaket her komme til anvendelse. Dette må vurderes individuelt. Bestemmelsen gir veiledning i denne vurderingen, og det er et vilkår at omsorgsforpliktelsen må være særlig omfattende.
Bestemmelsen fastsetter hva som kan sies å være store omsorgsforpliktelser. Det vil ikke være tilstrekkelig at familien er barnerik, eller at personen er aleneforsørger med mange barn. En vil imidlertid ha store omsorgsforpliktelser dersom et barn eller annet familiemedlem er sterkt funksjonshemmet eller pleietrengende. Forutsetningen her er at barnet eller familiemedlemmet er hjemmeboende sammen med personen. Dersom vedkommende selv er funksjonshemmet eller alvorlig syk, kan det faktum at familien har mange barn, og/eller omsorg for andre familiemedlemmer, være avgjørende for om vedkommende kan sies å ha store omsorgsoppgaver.
Om omsorgsansvaret er tilstrekkelig stort, må vurderes individuelt og sees i sammenheng med hvilken bistand vedkommende har i hverdagen fra kommunen, fra frivillige eller fra andre familiemedlemmer. Det må i tillegg vurderes om vedkommende har mulighet for hjelp eller avlastning som hun eller han har takket nei til, og dermed fått en større omsorgsoppgave enn nødvendig.
Rett og plikt til opplæring fra det tidspunktet krav settes fram, besluttes av kommunen etter søknad med dokumentasjon. Dokumentasjon på hvor omfattende personens omsorgoppgaver har vært, kan være uttalelse fra fastlege. Uttalelse kan også gis av offentlig ansatt som over en viss tid har hatt jevnlig kontakt med familien og som kjenner til situasjonen hjemme. Dette kan være helsestasjon, sosialkontor, hjemmebaserte tjenester, familievernkontor eller liknende.

Til § 15.  Tilbakeholdelse mot sin vilje
En annen årsak til at vedkommende ikke har kommet i gang med og/eller ikke fullført opplæringen i norsk og samfunnskunnskap, kan være at vedkommende er blitt isolert fra samfunnet og/eller holdt borte fra opplæringen mot sin vilje. Tilbakeholdelse omfatter tvangssituasjoner og situasjoner preget av vold og isolering, samt tilfeller med psykisk tvang. Avgjørende er at personen selv ikke har hatt noe valg eller ikke har hatt noen reell mulighet til å påvirke sin egen situasjon. Tilbakeholdelsen kan være utøvet av ektefelle eller av annet nærstående familiemedlem i samme husholdning.
Bestemmelsens første ledd fastslår at både situasjoner der en person ikke har startet på opplæring, eller der opplæring har blitt avbrutt på grunn av tilbakeholdelse, kvalifiserer til inntreden av rett til opplæring fra det tidspunkt vedkommende setter fram krav om det.
Også her er det et vilkår at situasjonen må være vedvarende eller nettopp bortfalt når kravet settes fram. Enkeltvedtak om rett fattes når personen har en reell mulighet til å kunne delta i opplæringen.
Beslutning om rett til opplæring fra det tidspunktet krav settes fram fattes av kommunen etter søknad med dokumentasjon. Dokumentasjon på at en person mot sin vilje er holdt borte fra opplæringen kan gis av fastlege, krisesenter eller av offentlig ansatt som over en viss tid har hatt jevnlig kontakt med familien og som kjenner til situasjonen hjemme. Dette kan være for eksempel helsestasjon, sosialkontor, hjemmebaserte tjenester, familievernkontor eller liknende.

Til § 16.  Omfanget av rett og plikt når det gis utsatt start av opplæringen
Dersom kommunen finner det godtgjort at personen har vært i en særlig situasjon i henhold til § 14 eller § 15 i denne forskriften, vil personen bli innvilget rett til opplæring i 300 timer norsk og samfunnskunnskap i tre år fra det tidspunkt krav om slik opplæring settes fram. Plikt til opplæring inntrer også fra dette tidspunkt og varer fram til fylte 55 år, jf. Introduksjonsloven § 17 første ledd. Som nevnt i merknadene til § 14 og § 15 er det et vilkår at det særlige forholdet er vedvarende eller akkurat har bortfalt. Vurderingen av om det særlige forholdet nylig har bortfalt vil være en konkret vurdering, og momenter her er hvor lenge situasjonen har vedvart, og hvor alvorlig situasjonen har vært.
Krav om rett og plikt til opplæring som settes fram på grunnlag av særlige forhold, kan ikke settes fram lenger enn ti år etter innvilgelse av førstegangstillatelse eller innreise til riket, dvs. det tidspunkt rett og plikt inntrer etter lovens hovedregel i § 17 femte ledd første punktum. Dette er ut fra hensynet til at staten forutsetter at opplæringen skal gjennomføres i løpet av den første tiden en person er bosatt i landet. Personer som innvilges utsatt start av opplæring mellom fylte 55 og 67 år har rett, men ikke plikt, til å delta i opplæring, jf. Introduksjonsloven § 17 annet ledd. Kommunens plikt til å tilby inntil 3000 timer opplæringen gjelder i fem år fra det tidspunktet personen setter fram krav om rett til opplæring, jf. Introduksjonsloven § 18 annet ledd.
Innhold
Kapittel 1. Alminnelige bestemmelser
Kapittel 2. Om fritak fra plikt og bortfall av rett til opplæring i norsk og samfunnskunnskap
Kapittel 3. Om opplæring ut over 300 timer
Kapittel 4. Om fravær
Kapittel 5. Om permisjoner
Kapittel 6. Om utsatt start av opplæringen i særlige tilfeller
Kapittel 7. Om saksbehandlingsregler og andre bestemmelser
Merknader til de enkelte bestemmelsene
Innledning
Til kapittel 1
Til kapittel 2
Til kapittel 3
Til kapittel 4
Til kapittel 5
Til kapittel 6
Til kapittel 7
  
Ord for dagen
2099
Å vente på en glede er også en glede.
Gotthold Ephraim Lessing
  
Forskrifter til Introduksjonsloven
Alfabetisk
Kronologisk