oppnett.no

Nettsted for skoler og barnehager

Lokale lenker
Planer:
Kunnskapsløftet
Rammeplan for barnehager
Læreplan i norsk og samfunnskunnskap for utlendinger
Lover:
Barnehageloven
Opplæringslova
Privatskolelova
Voksenopplæringsloven
Forskrifter til:
Barnehageloven
Opplæringslova
Privatskolelova
Voksenopplæringsloven
Forskrifter om:
Miljørettet helsevern i skole og barnehage
Opplæring i norsk og samfunnskunnskap for nyankomne innvandrere
Forskrift
2005-04-20 nr. 341
Forskrift til: Introduksjonsloven
Forskrift om opplæring i norsk og samfunnskunnskap for nyankomne innvandrere
Merknader til de enkelte bestemmelsene
 
Til Kapittel 2. Om fritak fra plikt og bortfall av rett til opplæring i norsk og samfunnskunnskap

Til § 3.  Fritak fra plikt til opplæring på grunn av språklige ferdigheter
Personer som er omfattet av rett og plikt til opplæring i norsk og samfunnskunnskap, jf. Introduksjonsloven § 17 første og andre ledd, og personer som har kun plikt, men ikke rett, jf. Introduksjonsloven § 17 tredje ledd, skal unntas fra plikt til å delta i opplæring dersom de behersker norsk, jf. Introduksjonsloven § 17 fjerde ledd. Personer som har tilstrekkelige kunnskaper i samisk, skal fritas fra plikten, men beholder retten til opplæring i norsk og samfunnskunnskap.
Den enkelte må selv søke kommunen om fritak. Fritak på grunn av allerede opparbeidede ferdigheter i norsk eller samisk innebærer at den opplæring eller de kunnskaper som ligger til grunn for fritaket, anses som tilfredsstillende, det vil si at ferdighetene er jevngode med eller bedre enn det personen kan oppnå i løpet av 300 timer opplæring i norsk og samfunnskunnskap. Et tilfredsstillende muntlig ferdighetsnivå bør ikke alene kunne oppfylle vilkåret om tilstrekkelige kunnskaper i norsk eller samisk.
Språkkunnskapene må dokumenteres. Dersom dokumentasjon på bestått språkprøve eller annen dokumentasjon som er listet opp i bestemmelsen foreligger, skal kommunen fatte vedtak om fritak fra plikt.
Gjennomført opplæring med karakter i faget betyr at deltaker har vært til stede og deltatt i tilstrekkelig grad til at lærer kan vurdere prestasjonene og sette karakter iht. retningslinjer i forskrift til opplæringsloven (fastsatt av Utdannings- og forskningsdepartementet). Studier på universitets- eller høgskolenivå i Norge eller i utlandet betyr studier i norsk eller samisk språk som tilsvarer minimum 30 studiepoeng. Personer som kan dokumentere at de fyller de særlige kravene for kunnskaper i norsk for inntak til universitet eller høgskole, har tilfredstillende ferdigheter, og skal fritas. Det vises til forskrift om opptakskrav til grunnutdanningar ved universitet og høgskolar § 4 (fastsatt av Utdannings- og forskningsdepartementet). Kommunen kan kreve at deltaker gjennomfører en prøve dersom språknivået ikke er dokumentert. Språklige ferdigheter i norsk dokumenteres ved at personen består den avsluttende språkprøven (Norskprøve 2 og 3) som gjelder for det læringsspor personen ville ha blitt plassert i, jf. læreplan fastsatt av Utdannings- og forskningsdepartementet. Språklige ferdigheter kan også dokumenteres gjennom «Test i norsk - høyere nivå» (Bergenstesten). Aktuelt læringsspor blir en skjønnsmessig vurdering ut fra den enkeltes bakgrunn og kompetanse. Læringssporene og prøvene er nærmere omtalt i læreplanen.
Ferdigheter i samisk kan i dag dokumenteres gjennom en prøve som utarbeides av Universitet i Tromsø, Senter for samisk språk, og som primært er en prøve for opptak til noen studieplasser ved universitetet som er reservert for samiskspråklige studenter. Dersom slik prøve er bestått, må personen anses å ha tilstrekkelige kunnskaper i samisk, og dermed bli fritatt fra plikten til opplæring.
Fritak fra plikt til opplæring på grunn av tilstrekkelige kunnskaper i norsk innebærer at deltaker unntas fra obligatorisk deltakelse. Kommunen kan i vedtak om fritak fra plikt også beslutte at rett til gratis opplæring i 300 timer norsk og samfunnskunnskap bortfaller. Kommunen har ved vedtak om bortfall av rett ikke plikt til å tilby opplæring til denne gruppen. Fritak fra plikt til opplæring har også betydning ved en eventuelt senere søknad om bosettingstillatelse og statsborgerskap. En person som ikke er blitt innvilget fritak fra plikt til opplæring og heller ikke har deltatt i 300 timer opplæring, kan som hovedregel ikke få bosettingstillatelse Det samme gjelder ved søknad om erverv av statsborgerskap, med mindre vedkommende på det tidspunktet han eller hun søker om statsborgerskap kan dokumentere tilfredsstillende ferdigheter i norsk.

Til § 4.  Fritak fra plikt til opplæring på grunn av helsemessige eller andre tungtveiende årsaker
Personer som er omfattet av rett og plikt til opplæring i norsk og samfunnskunnskap, jf. Introduksjonsloven § 17 første og andre ledd, og personer som har kun plikt, men ikke rett, jf. Introduksjonsloven § 17 tredje ledd, kan fritas fra plikt til opplæring på grunn av helsemessige eller andre tungtveiende årsaker, jf. Introduksjonsloven § 17 fjerde ledd, tredje punktum. Regelen hjemler fritak fra plikten til opplæring. Retten til opplæring i 300 timer norsk og samfunnskunnskap for personer som er omfattet av rett og plikt til opplæring, jf. Introduksjonsloven § 17 første og andre ledd, bortfaller ikke.
Opplæringen i norsk og samfunnskunnskap skal tilpasses den enkelte deltaker, også dem som av helsemessige årsaker har begrenset mulighet til å delta i opplæringen. Regelen her gjelder for dem som overhodet ikke kan delta i opplæringen, og som ikke vil kunne gjennomføre 300 timer i løpet av tre år. Søknad om fritak kan fremmes både før opplæring er igangsatt og underveis i opplæringen. Det kreves ikke en varig tilstand, selv om det ofte vil være tilfellet. Det må foretas en konkret vurdering i det enkelte tilfellet, og momenter i vurderingen vil blant annet være sykdommens/skadens art, varighet og omfang. Personer som kan være aktuelle for fritak etter denne hjemmelen, er i hovedsak personer som er alvorlig eller kronisk syke, eller hvor en helhetsvurdering av situasjonen for den enkelte person tilsier at det ville være svært urimelig å ikke frita vedkommende fra plikten til å delta i opplæringen. Det skal i alminnelighet svært mye til før vilkåret skal anses oppfylt, og det vil nødvendigvis ikke være tilstrekkelig at vedkommende er varig arbeidsufør.
Vurderingen av fritaket gjøres av kommunen, og søknaden om fritak må være dokumentert. Dokumentasjonskravet må i utgangspunktet anses oppfylt når det foreligger en medisinsk vurdering eller uttalelse fra en lege.
Vilkåret om andre tungtveiende årsaker er ment å fungere som en «sikkerhetsventil» for å fange opp situasjoner hvor det ville være åpenbart urimelig å ikke frita vedkommende fra plikten til deltakelse i opplæringen. Det må foretas en konkret helhetsvurdering for å avgjøre om fritak skal innvilges. Flere forhold sett i sammenheng vil for eksempel kunne oppfylle kravet, selv om hvert enkelt forhold isolert sett ikke kan anses som tilstrekkelig. Det skal i alminnelighet svært mye til før vilkåret anses oppfylt.
Innhold
Kapittel 1. Alminnelige bestemmelser
Kapittel 2. Om fritak fra plikt og bortfall av rett til opplæring i norsk og samfunnskunnskap
Kapittel 3. Om opplæring ut over 300 timer
Kapittel 4. Om fravær
Kapittel 5. Om permisjoner
Kapittel 6. Om utsatt start av opplæringen i særlige tilfeller
Kapittel 7. Om saksbehandlingsregler og andre bestemmelser
Merknader til de enkelte bestemmelsene
Innledning
Til kapittel 1
Til kapittel 2
Til kapittel 3
Til kapittel 4
Til kapittel 5
Til kapittel 6
Til kapittel 7
  
Ord for dagen
2095
Jeg er ikke historiker. Jeg er han som lager historien.
George W. Bush
  
Forskrifter til Introduksjonsloven
Alfabetisk
Kronologisk