oppnett.no

Nettsted for skoler og barnehager

Lokale lenker
Planer:
Kunnskapsløftet
Rammeplan for barnehager
Læreplan i norsk og samfunnskunnskap for utlendinger
Lover:
Barnehageloven
Opplæringslova
Privatskolelova
Voksenopplæringsloven
Forskrifter til:
Barnehageloven
Opplæringslova
Privatskolelova
Voksenopplæringsloven
Forskrifter om:
Miljørettet helsevern i skole og barnehage
Opplæring i norsk og samfunnskunnskap for nyankomne innvandrere
Forskrift
2005-12-16 nr. 1477
Forskrift til: Barnehageloven
Forskrift om saksbehandlingsregler ved opptak i barnehage

Kunnskapsdepartementets merknader:
Generelle merknader
Erfaringene har vist at det er lite hensiktsmessig at reglene i Forvaltningsloven 10. februar 1967 om saksforberedelse ved enkeltvedtak (kap. IV), vedtak (kap.V) og klage og omgjøring (kap.VI) skal gjelde fullt ut ved opptak i barnehage. Flere kommuner har hatt problemer med å gjennomføre et effektivt og hensiktsmessig opptak i tråd med disse bestemmelsene. For alle barnehager som reguleres av Barnehageloven er det fastsatt i forskrift særlige saksbehandlingsregler for behandling av søknader om opptak. Saksbehandlingsreglene er lagt tettest mulig opp til Forvaltningsloven der dette er hensiktsmessig.

§ 1.  Formål og virkeområde
Formålet med forskriften er å sikre at opptak i barnehage skjer på en måte som ivaretar søkernes rettssikkerhet og en forsvarlig og effektiv saksbehandling.
Forskriften gjelder ved opptak i alle virksomheter som omfattes av Barnehageloven.
Kunnskapsdepartementets merknader:
Bestemmelsen definerer forskriftens formål og virkeområde. Forskriften skal gjelde for alle virksomheter som omfattes av Barnehageloven, dvs. både ordinære barnehager og familiebarnehager. For åpne barnehager er forskriften derimot ikke anvendelig fordi det her ikke foretas opptak av barn. Forskriften skal bidra til å sikre en forsvarlig opptaksprosess som ivaretar brukernes behov for rettssikkerhet og en effektiv saksbehandling.
Forskriften gjelder ved opptak i alle virksomheter som omfattes av Barnehageloven. En barnehage som har søkt om godkjenning og som ønsker å sette søkere på venteliste i påvente av godkjenning, bør samarbeide med kommunen.

§ 2.  Opptakskrets og opptakskriterier
Barnehagens vedtekter skal definere barnehagens opptakskrets og opptakskriterier. Opptakskriteriene må være objektive og etterprøvbare. Opptakskriteriene skal gi søkere med rett til prioritet etter Barnehageloven § 13 første prioritet.
Kunnskapsdepartementets merknader:
Barnehagens vedtekter skal definere barnehagens opptakskrets og opptakskriterier. Etter Barnehageloven § 7 fjerde ledd skal vedtektene gi opplysninger som er av betydning for foreldrenes/de foresattes forhold til barnehagen, herunder opptakskriterier. Det følger av Barnehageloven § 12 første ledd at det skal tas hensyn til barnehagenes mangfold og egenart. Felles opptaksmyndighet og felles opptakskrets og opptakskriterier kan være hensiktsmessig og kan avtales, men plikten til å samarbeide om opptak innskrenker ikke barnehagens rett til å definere sin opptakskrets og sine opptakskriterier.
Et tilbud om barnehageplass er viktig for barna og foreldrene. Tildeling av barnehageplass innebærer også en vesentlig tilståelse av offentlige midler. Hensynet til foreldrenes behov for informasjon og behovet for å kunne etterprøve en tildeling av plass, tilsier at alle barnehager må vedtektsfeste opptakskrets og opptakskriterier.
Opptakskriteriene må være objektive og etterprøvbare. Dette innebærer at de bør være så konkrete som mulig slik at det i etterkant lar seg gjøre å vurdere om tildelinger av plasser er i samsvar med dem.
Barn innenfor opptakskretsen med lovfestet rett til prioritet skal alltid prioriteres først. I Barnehageloven § 13 er det gitt rett til prioritet ved opptak for barn med nedsatt funksjonsevne og barn det er fattet vedtak om etter Barnevernloven 17. juli 1992 nr. 100 §§ 4-12 og 4-4 annet og fjerde ledd.
Den øvrige prioriteringen kan variere fra barnehage til barnehage, og loven gir ingen føringer her. Det gis ofte prioritet til minoritetsspråklige barn, barn av eneforsørgere og barn der det er ekstraordinære belastninger i hjemmet. Det er også vanlig å gi prioritet til søsken og ansattes barn.
I forhold til den store gruppen barn som ikke har et særskilt grunnlag for prioritet, må opptaket også skje ut i fra objektive og etterprøvbare kriterier som er vedtektsfestet. Eksempler på slike kriterier kan være dato for oppføring på barnehagens venteliste, loddtrekning eller barnets fødselsdato. Slike kriterier for prioriteringer vil fortsatt kunne nyttes, men de må være definert i vedtektene.
Mange barnehager har behov for å prioritere riktig alders- og kjønnssammensetning. Det er i så fall viktig at barnehagen så langt som mulig konkretiserer i vedtektene hva dette innebærer. Innebærer det like mange barn av hvert kjønn fra hvert alderstrinn i hver gruppe eller i barnehagen som helhet, eller innebærer det noe annet. Det er også viktig at det avklares i vedtektene hvilken prioritet riktig alders- og kjønnssammensetning skal ha i forhold til andre prioriteringer.
Sykehusbarnehager som driver barnehager for ansattes barn med det formål å rekruttere og beholde særlig viktig personell, definerer selv opptakskrets og opptakskriterier ut fra dette. Det kan her være naturlig å gi prioritet til slikt nøkkelpersonell. Hvilke yrkesgrupper som til enhver tid ut fra rekrutteringshensyn anses som ”særlig viktig personell”, kan naturlig nok variere, og sykehuset er den nærmeste til å vurdere dette. Vedtektene bør likevel så langt det er mulig konkretisere hva som ligger i dette begrepet. Klageinstansen skal alltid forelegge en eventuell klage for barnehagen, og sykehuset gis da anledning til å redegjøre nærmere for saken.

§ 3.  Tildeling av plass
Tildeling av plass skal skje i samsvar med de fastsatte opptakskriteriene.
Ved det årlige hovedopptaket skal alle søkere varsles skriftlig om hvorvidt og i hvilken barnehage de har fått tilbud om plass. Søkerne skal orienteres om retten til etterfølgende begrunnelse for avgjørelsen etter § 4, retten til å klage etter § 6 og klagefristen etter § 9. Søkere som ikke har fått første ønske oppfylt, skal gis rett til å bli satt på søkerliste ved denne barnehagen.
Ved supplerende opptak i løpet av barnehageåret skal først søkere fra søkerlisten tilbys plass i samsvar med de fastsatte opptakskriteriene. Tildeling av plass skal skje skriftlig. Ved supplerende opptak skal kun søkere til barnehagen med lovfestet rett til prioritet som ikke tilbys plass, underrettes skriftlig om at en ledig plass i barnehagen er tilbudt en annen, og gis orientering om retten til etterfølgende begrunnelse for avgjørelsen etter § 4, retten til å klage etter § 6 og klagefristen etter § 9.
Kunnskapsdepartementets merknader:
Den enkelte opptaksmyndighet skal foreta opptaket i samsvar med de fastsatte opptakskriteriene. Barnehageloven § 12 første ledd stiller krav om en samordnet opptaksprosess. For nærmere redegjørelse om hvorledes en slik samordning skal skje, vises det til Ot. prp. nr. 76 (2002-2003) Om Lov om endringer i Lov 5. mai 1995 nr. 19 om barnehager (Barnehageloven). Søkernes ønsker og behov skal tillegges stor vekt ved selve opptaket, og foreldrenes valg må være styrende så langt det er mulig. Det er av betydning for foreldrenes rettssikkerhet og avgjørelsenes legitimitet at de fastsatte opptakskriterier lojalt følges. Barnehageplass er fortsatt et knapphetsgode flere steder, og et tilbud om plass innebærer betydelige offentlige overføringer til den enkelte. Verken foreldrene eller barnehagesektoren er tjent med en situasjon der tildelingen av barnehageplass skjer vilkårlig og der det åpnes for at påvirkning fra den enkelte søker er utslagsgivende.
Ved hovedopptak skal alle søkere underrettes skriftlig om hvorvidt de har fått plass og i hvilken barnehage de har fått plass. Det skal underrettes om retten til etterfølgende skriftlig begrunnelse for et avslag, retten til å klage og klagefristen, jf. §§ 4, 6 og 9. Søkere som får et tilbud vil, etter det departementet kjenner til, i mange tilfeller strykes fra søkerlisten – selv om de hadde ført opp en annen barnehage som første prioritet. Dersom foreldrene takker ja til det tilbudet de får, bør det være anledning til å søke overflytting til den andre barnehagen og bli ført opp på søkerlisten ved denne barnehagen og dermed bli vurdert ved eventuelle ledige plasser.
Ved supplerende opptak i løpet av året der det blir en eller flere ledige plasser, er det av hensyn til effektiv ressursbruk ønskelig at plassen tildeles raskt og ikke blir stående tom. Tildeling av den ledige plassen må skje med utgangspunkt i søkerlisten, i samsvar med de fastsatte opptakskriteriene. I en samordnet opptaksprosess vil kommunen ha oversikt over det samlede barnehagetilbudet og etterspørselen etter barnehageplasser, noe som vil bidra til effektiv bruk av barnehageplassene i kommunen. Et tilbud om barnehageplass må gis skriftlig. Etter departementets mening er det ikke hensiktsmessig bruk av ressurser å underrette samtlige øvrige søkere på søkerlisten og gi dem klagerett. Tildelingen skal skje i samsvar med fastsatte kriterier, og en omfattende klageadgang vil vanskeliggjøre en effektiv opptaksprosess og formålstjenlig ressursbruk. Eventuelle søkere til barnehagen med lovfestet rett til prioritet bør imidlertid underrettes og gis klageadgang. Det vises her blant annet til at kommunen ved tildeling av barnehageplass til barn med nedsatt funksjonsevne er gitt en viss rett til å vurdere hvilken barnehage det skal tilbys plass i - uavhengig av hvor foreldrene primært har ønsket plass. Det kan også tenkes tilfeller der det er flere barn med lovfestet rett til prioritet som står på søkerlisten til barnehagen. Søkere med lovfestet rett til prioritet skal derfor underrettes og gis opplysninger om rett til etterfølgende begrunnelse, klagerett og klagefrist, jf. §§ 4, 6 og 9.

§ 4.  Rett til begrunnelse
Søkere som verken får første eller andre ønske oppfylt, kan kreve en skriftlig begrunnelse for hvorfor barnet ikke har fått ønsket barnehageplass.
Ved supplerende opptak kan søkere til barnehagen med lovfestet rett til prioritet kreve slik begrunnelse dersom de ikke tilbys plass.
Kunnskapsdepartementets merknader:
Ved hovedopptaket skal en søker som verken har fått sitt første eller sitt andre ønske oppfylt, eller som ikke har fått noen plass overhode, gis rett til å kreve en skriftlig begrunnelse for hvorfor barnet ikke fikk den eller de barnehageplasser det var søkt om. Ved supplerende opptak kan søker med rett til prioritet etter Barnehageloven § 13 kreve slik begrunnelse dersom vedkommende ikke tilbys plassen. Begrunnelsen bør være så konkret som mulig, men taushetsplikten etter Forvaltningsloven § 13 må iakttas. Generelle opplysninger om for eksempel antall søkere, aldersfordelingen på barna, hvordan grupperingene er i forhold til opptakskriteriene og hvor mange som har rett til prioritet kan alltid gis.
Hovedregelen om rett til etterfølgende begrunnelse er ikke til hinder for at begrunnelsen kan gis samtidig med avslaget.

§ 5.  Søkerens adgang til å gjøre seg kjent med sakens dokumenter
Forvaltningslovens regler om partsinnsyn i § 18 til § 21 gjelder tilsvarende så langt det ikke er gitt særregler her.
Retten til innsyn gjelder ikke for opplysninger om andres personlige forhold etter Forvaltningsloven § 13 annet ledd, herunder bl.a. opplysninger om fysisk og psykisk helse, familie- og hjemforhold, boligforhold, økonomi eller klientforhold til det offentlige.
Henvendelser om innsyn skal behandles av kommunen.
Kunnskapsdepartementets merknader:
Forskriften slår fast at ved krav om dokumentinnsyn skal Forvaltningslovens regler om partsinnsyn gjelde tilsvarende, så langt ikke annet er bestemt i forskriften.
Hovedregelen om partenes innsynsrett i sakens dokumenter finnes i Forvaltningsloven § 18 første ledd. Etter denne bestemmelsen har parten rett til å gjøre seg kjent med sakens dokumenter for så vidt ikke annet framgår av de øvrige bestemmelsene i §§ 18 eller 19.
Etter Forvaltningsloven § 19 er visse opplysninger unntatt fra partsoffentlighet. Bestemmelsens annet ledd slår fast at en part ikke har krav på å gjøre seg kjent med de opplysninger som gjelder en annen persons helseforhold eller andre forhold som av særlige grunner ikke bør meddeles videre, med mindre det er av vesentlig betydning for parten at han eller hun får tilgang til disse opplysningene. Bestemmelsen legger opp til en avveining mellom motstridende hensyn, behovet for partsoffentlighet på den ene side og behovet for personvern på den annen side.
Slik systemet med opptakskriterier i mange barnehager fungerer, hvor man blant annet må opplyse om fysiske eller psykiske forhold hos barnet eller andre familiemedlemmer, vil søknadene regelmessig kunne inneholde opplysninger om ”en annen persons helseforhold” eller ”andre forhold som av særlig grunner ikke bør meddeles videre”, jf. Forvaltningsloven § 19 annet ledd. Hva som likevel er av så ”vesentlig betydning” for parten å få opplysninger om at innsyn ut fra en avveining av de motstridende hensyn likevel bør gis, kan være noe usikkert. Justisdepartementet har tidligere konkludert med at opplysninger om problemer av helsemessig og sosial art i søknader om barnehageplass i nokså stor grad må kunne unntas fra partsinnsyn med hjemmel i Forvaltningsloven § 19 annet ledd bokstav a og b.
Ved krav om partsinnsyn kan det være vanskelig å foreta en avveining mellom en søkers behov for innsynsrett i andres søknader og disse søkernes behov for personvern og fortrolighet rundt opplysninger om problemer av helsemessig eller sosial art. Etter departementets vurdering vil det som regel være tilstrekkelig at den søkeren som vurderer å klage får en skriftlig konkret begrunnelse for avslaget og bare får rett til innsyn i de dokumenter eller deler av dokumenter som ikke inneholder taushetsbelagte opplysninger om andres personlige forhold. Bakgrunnen for dette er at departementet ser det som svært viktig å skjerme opplysninger om personlige forhold. Forskriften bestemmer derfor at retten til innsyn ikke skal gjelde for opplysninger om noens personlige forhold, jf. Forvaltningsloven § 13 annet ledd. Begrepet ”personlige forhold” er eksemplifisert i forskriftsteksten. Listen er ikke uttømmende.
Det er behov for unntak fra innsynsretten for interne dokumenter og for nærmere regler om gjennomføring av innsynet og klageregler. Dette er regulert i Forvaltningsloven i hhv. § 18 annet ledd, § 20 og § 21. Det følger av forskriften at disse bestemmelsene kommer tilsvarende til anvendelse, og interne dokumenter omfattes derfor ikke av innsynsretten.

§ 6.  Klagerett
Ved hovedopptak kan søker klage over avslag på søknad om barnehageplass. Søker kan også klage dersom søker verken får sitt første eller andre ønske oppfylt.
Ved supplerende opptak kan bare søkere til barnehagen med lovfestet rett til prioritet etter Barnehageloven § 13 klage dersom de ikke tilbys plass i den aktuelle barnehagen.
Kunnskapsdepartementets merknader:
En avgjørelse om opptak i barnehage kan få store konsekvenser for det enkelte barn og dets familie. Tilbud om en barnehageplass er et velferdsgode av så stor betydning for barnet og familien at avgjørelser om tildeling av barnehageplasser bør kunne påklages og overprøves. En overprøvingsadgang gir en rettsikkerhetsgaranti for brukerne og legitimitet til opptaksorganet.
Ved hovedopptaket kan alle søkere klage dersom de ikke får barnehageplass eller dersom de verken får sitt første eller andre ønske oppfylt. Søkere gis rett til å stå på søkerlisten, jf. § 3.
Ved supplerende opptak i løpet av året må den ledige plassen tildeles i samsvar med den enkelte barnehages fastsatte opptaksregler med basis i ventelisten og eventuelle søkere med lovfestet rett til prioritet. En søker til barnehagen med lovfestet rett til prioritet bør etter departementets syn kunne klage dersom det skjer et supplerende opptak og vedkommende ikke tildeles plassen. Barn med nedsatt funksjonsevne og barn det er fattet vedtak om etter Barnevernloven 17. juli 1992 nr. 100 §§ 4-12 og 4-4 annet og fjerde ledd, skal gis fortrinn til ledige plasser i barnehagen, og det gis derfor her en klagerett. Det vises til merknaden til § 3 tredje ledd.

§ 7.  Klagen
Klagen må fremsettes skriftlig for kommunen og må nevne den avgjørelse det klages over og de grunner klagen støtter seg til. Kommunen skal foreta de undersøkelser klagen gir grunn til, herunder alltid forelegge klagen for barnehageeieren.
Finner kommunen at klageren skulle vært tilbudt den ønskede barnehageplassen, skal barnet tilbys første ledige plass etter at barn med prioritet etter Barnehageloven § 13 er tilbudt plass.
Dersom kommunen ikke tar klagen under behandling eller ikke gir klageren medhold i at denne skulle vært tilbudt den ønskede barnehageplassen, skal kommunen sende klagen til klageinstansen.
Kunnskapsdepartementets merknader:
Bestemmelsen har nærmere regler for hvorledes en klage skal framsettes. Det fastslås at en skriftlig begrunnet klage skal rettes til kommunen. Det må gå fram at meningen er å påklage vedtaket – ikke bare å beklage det eller kritisere opptaksmyndigheten. Det vil være i klagerens interesse å grunngi sin klage så utførlig som mulig. Etter dagens regelverk er det ingen individuell rett til barnehageplass. Den typiske klagegrunn vil derfor måtte være at søker mener barnehagen har foretatt opptak i strid med egne opptaksregler og dermed har forfordelt en annen søker. Et eksempel på dette kan være at barnehagen tar opp barn utenfor opptakskretsen eller ikke følger egne vedtektsfestede opptakskriterier.
Kommunen skal forelegge klagen for barnehageeieren. Kommunen vil dermed få nødvendig informasjon fra den barnehagen klagen gjelder og herunder gi den aktuelle barnehagen anledning til å omgjøre den påklagede avgjørelsen. Den aktuelle barnehagen må gi kommunen de opplysninger som etterspørres og ellers bidra til å opplyse saken. Kommunen må vurdere de synspunkter klageren kommer med og saken for øvrig. Dersom kommunen ikke finner grunn til å gi klageren medhold i at vedkommende burde fått den ønskede barnehageplassen, skal klagen oversendes kommunens klageinstans for klagebehandling. Det samme gjelder dersom kommunen ikke finner grunn til å ta klagen under behandling.
Dersom kommunen finner at klageren burde ha vært tilbudt den aktuelle barnehageplassen, skal det treffes en skriftlig avgjørelse om dette. Avgjørelsen skal sendes klageren og den aktuelle barnehagen.
Dersom klageren ikke umiddelbart kan tildeles plass ved den ønskede barnehagen, må barnet gis første mulige ledige plass. Søkere i opptakskretsen med lovfestet rett til prioritet må uansett rangeres først, slik at det ikke alltid vil være mulig å tilby den første plassen som blir ledig.

§ 8.  Klageinstansen
Kommunens klageorgan er klageinstans.
Dersom klageinstansen finner at klageren skulle vært tilbudt den ønskede plassen, skal barnet tilbys første ledige plass etter at barn med prioritet etter Barnehageloven § 13 er tilbudt plass.
Kunnskapsdepartementets merknader:
Kommunens klageinstans skal være klageorgan for klager vedrørende opptak både i kommunale og ikke-kommunale barnehager. Dersom klageinstansen kommer til at klageren burde vært tildelt den ønskede barnehageplassen, skal barnet om mulig tilbys plass i den aktuelle barnehagen. Dersom det ikke er mulig, må barnet tilbys første mulige ledige plass. Det vises her til merknadene til § 7.

§ 9.  Klagefrist
Klagefristen er 3 uker fra det tidspunkt underretning om avgjørelsen er kommet fram til vedkommende søker. For den som ikke har mottatt underretning, løper fristen fra det tidspunktet vedkommende har fått eller burde ha skaffet seg kunnskap om avgjørelsen. Krav om begrunnelse etter § 4 avbryter fristen. Ny frist løper fra det tidspunkt søkeren har mottatt begrunnelsen. Selv om klageren har oversittet klagefristen, kan klagen tas under behandling dersom det er rimelig at den blir behandlet.
Kunnskapsdepartementets merknader:
Bestemmelsen gir nærmere regler for klagefristen og beregningen av denne. Kommunen eller klageinstansen kan i særlige tilfelle forlenge klagefristen før denne er utløpt. Selv om klagefristen er oversittet, kan klagen tas under behandling dersom det er rimelig at den blir behandlet. Dette kan for eksempel være tilfelle der klageren ikke kan lastes for å ha oversittet fristen.

§ 10.  Saksbehandlingstid, foreløpig svar
Klagen skal forberedes og avgjøres uten ugrunnet opphold.
Dersom klagen ikke kan behandles innen en måned etter at den er mottatt, skal det gis foreløpig svar, såfremt dette ikke må anses som åpenbart unødvendig.
Kunnskapsdepartementets merknader:
Kommunen og klageinstansen skal behandle en klage uten ugrunnet opphold. Dersom saken ikke behandles innen en måned skal det sendes foreløpig svar, med mindre dette må anses som åpenbart unødvendig. Dette er i samsvar med Forvaltningslovens saksbehandlingsregler.

§ 11.  Taushetsplikt mv.
Forvaltningslovens regler om taushetsplikt gjelder tilsvarende for saker om opptak i barnehage.
Opplysninger om noens personlige forhold må ikke spres til andre enn dem som skal behandle søknaden om opptak.
Fødselsnummer kan bare brukes når det er saklig behov for sikker identifikasjon og metoden er nødvendig for å oppnå slik identifisering.
Kunnskapsdepartementets merknader:
For virksomheter etter Barnehageloven gjelder reglene om taushetsplikt i Forvaltningsloven §§ 13 til 13f tilsvarende, jf. Barnehageloven § 20. Dette er også fastsatt i forskriften.
Informasjonen som genereres i den samordnede opptaksprosessen bør i utgangspunktet være tilgjengelig for alle barnehageeiere i kommunen. Kommunen og alle styrere/barnehageeiere må imidlertid iaktta kravene til skjerming av informasjon i blant annet Personopplysningsloven 14. april 2000 nr. 13. Ved en samordnet opptaksprosess må en sikre at sensitive opplysninger ikke spres til andre enn dem som skal behandle søknaden om opptak. I tilfeller hvor samordnet opptaksprosess innebærer ett felles søknadsskjema, bør skjemaet inneholde opplysninger om hvordan informasjonen som gis eller vedlegges vil bli brukt i opptaksprosessen.
Av Personopplysningsloven § 12 framgår det at fødselsnummer og andre entydige identifikasjonsmidler bare kan benyttes i behandlingen når det er saklig behov for sikker identifisering og metoden er nødvendig for å oppnå slik identifisering. Datatilsynet har på generelt grunnlag uttalt at det i de fleste tilfeller vil være tilstrekkelig å bruke navn, adresse og fødselsdato for å sikre en riktig identifisering. Det er ikke et argument for bruk av fødselsnummer at systemet er tilrettelagt slik eller at det er praktisk. Det vil imidlertid være enkelte tilfeller der faren for forveksling av barna er spesielt stor og der fødselsnummer bør benyttes. Dette kan i følge Datatilsynet for eksempel gjelde ved kommunale samordnede opptaksprosesser.

§ 12.  Omgjøring av egen avgjørelse om opptak uten klage
En avgjørelse om tildeling av plass kan omgjøres der en søker bevisst har gitt uriktige opplysninger og disse har vært bestemmende for tildelingen av plassen.
Kunnskapsdepartementets merknader:
Det organet som har fattet avgjørelsen om tildeling av en barnehageplass, kan omgjøre denne avgjørelsen til ugunst for søker der søker bevisst har gitt uriktige opplysninger som har vært bestemmende for avgjørelsen om tildeling av plass. Dersom en søker med hensikt gir feilaktige opplysninger for å komme inn under ett eller flere bestemte opptakskriterier og dermed får tildelt en plass på uriktige forutsetninger, må opptaksorganet etter departementets oppfatning ha adgang til å omgjøre tilbudet. Det vil i et slikt tilfelle være naturlig at kommunen kobles inn og at hensynet til barnets beste vektlegges.

§ 13.  Ikrafttredelse
Forskriften trer i kraft 1. januar 2006.
  
Ord for dagen
0502
Når en politiker dør, kommer mange i begravelsen bare for å forsikre seg om at han virkelig begraves.
Georges Clemenceau
  
Andre forskrifter til Barnehageloven
Alfabetisk
Kronologisk