oppnett.no

Nettsted for skoler og barnehager

Lokale lenker
Planer:
Kunnskapsløftet
Rammeplan for barnehager
Læreplan i norsk og samfunnskunnskap for utlendinger
Lover:
Barnehageloven
Opplæringslova
Privatskolelova
Voksenopplæringsloven
Forskrifter til:
Barnehageloven
Opplæringslova
Privatskolelova
Voksenopplæringsloven
Forskrifter om:
Miljørettet helsevern i skole og barnehage
Opplæring i norsk og samfunnskunnskap for nyankomne innvandrere
Forskrift
2005-12-16 nr. 1478
Forskrift til: Barnehageloven
Forskrift om foreldrebetaling i barnehager
Fastsatt ved kgl.res. 16. desember 2005 med hjemmel i Lov 17. juni 2005 nr. 64 om barnehager (Barnehageloven) § 15. Fremmet av Barne- og familiedepartementet.

§ 1 Maksimalgrense for foreldrebetalingen
§ 2 Deltidstilbud
§ 3 Moderasjonsordninger
§ 4 Unntak - mulighet for å gå utover maksimalgrensen
§ 5 Klage til fylkesmannen
§ 6 Ikraftsetting og overgangsordninger

Kunnskapsdepartementets merknader:
Generelt om forskriften
Forskriften gir regler for fastsettelse av foreldrebetalingen i alle godkjenningspliktige virksomheter etter Barnehageloven, jf. lovens § 6.

§ 1. Maksimalgrense for foreldrebetalingen
Foreldrebetaling for en plass i barnehage skal ikke settes høyere enn en maksimalgrense. Betaling for kost kan komme i tillegg.
Maksimalgrensen blir fastsatt i Stortingets årlige budsjettvedtak. Maksimalgrensen gjelder for et heldags ordinært barnehagetilbud innenfor gjeldende lov og forskrifter. Med heldagstilbud menes avtalt ukentlig oppholdstid på 41 timer eller mer.
Kunnskapsdepartementets merknader:
Bestemmelsen slår fast at det skal være en maksimalgrense. Grensen fastsettes i Stortingets årlige budsjettvedtak. Maksimalgrensen for foreldrebetalingen fastsettes som et maksimalt månedsbeløp og årsbeløp. Begrensningen på årsbeløpet ses i forhold til en betaling elleve måneder i året. En slik regulering gir barnehageeier mulighet til å velge hvor mange betalingsterminer det skal være i løpet av året. Dette gjelder så lenge det fastsatte månedsbeløpet ikke overstiger maksimalgrensen. Dersom en betaling i tolv terminer skal gjelde, må barnehageeier fastsette en lavere terminbetaling enn gjeldende maksimalgrense slik at årsbetalingen ikke overstiger gjeldende maksimale årsbeløp. Begrensningen på årsbeløpet regnes for ett barnehageår, det vil si fra august til august.
Maksimalgrensen for 2006 er kr 2 250 per måned og kr 24 750 per år, jf. kgl.res. 16. desember 2005 og forskriftens § 6 første ledd andre setning.
Bestemmelsen fastsetter at betaling for kost kan komme i tillegg. Dette medfører at barnehageeier som har en foreldrebetaling lik maksimalprisen, i tillegg kan kreve betaling for måltider servert i barnehagen. Eventuelle kostpenger skal i så fall dekke barnehagens faktiske utgifter til måltidene (selvkost). Dersom barnehagen har ansatt en kjøkkenassistent, kan utgiftene til lønn til denne assistenten tas med i beregningen av barnehagens faktiske utgifter til måltidene. Kostpengeberegningen kan kun relatere seg til kjøkkenassistentens arbeid med måltidene i barnehagen. Betaling for mat skal ikke være på et slikt nivå at barnehageeier tjener på dette. Eventuelle kostpenger er et spørsmål det er naturlig å drøfte med foreldrene/de foresatte. Departementet viser til Barnehagelovens bestemmelse om foreldremedvirkning i § 4 om foreldreråd og samarbeidsutvalg.
Andre ledd slår fast at maksimalgrensen for foreldrebetalingen skal gjelde et heldags ordinært barnehagetilbud. Et heldagstilbud er definert som et barnehagetilbud der det er avtalt en ukentlig oppholdstid for barnet på 41 timer eller mer. Det er den avtalte og ikke den faktiske oppholdstiden til barnet i barnehagen som er avgjørende for om barnets tilbud defineres som et heldagstilbud eller et deltidstilbud. At barnet benytter en kortere oppholdstid i barnehagen enn det foreldrene betaler for og som er avtalt mellom foreldrene og barnehagen, er uten betydning for definisjonen.
Et ordinært barnehagetilbud er et barnehagetilbud innenfor gjeldende lover og forskrifter. Det vil si at et tilbud som oppfyller kravene i Barnehageloven med forskrifter vil være å regne som et ordinært barnehagetilbud. Familiebarnehager omfattes av reglene om maksimalgrense for foreldrebetaling.
Maksimalgrensen gjøres bare gjeldende for det som defineres som kjernetilbudet barnehage. Et ordinært barnehagetilbud skal legge vekt på å gi barna mulighet til å utvikle basiskompetanse gjennom lek og læring i sosialt samspill. Barna skal gis mulighet til å utvikle kunnskaper, ferdigheter og holdninger på sentrale livsområder og kunnskapsområder. En god barnehage gir barna frihet, med muligheter for selv å kunne styre sin hverdag innenfor grenser som de kan mestre i forhold til alder og utvikling.
Barnehagetilbud som gis innenfor det som anses som dagtid, vil i utgangspunktet defineres som et ordinært barnehagetilbud uavhengig av åpningstid. Et barnehagetilbud som gis på nattid vil regnes som utenfor et ordinært barnehagetilbud. Med nattid mener man tidsrommet mellom kl. 21.00 og kl. 06.00, jf. Lov 17. juni 2005 nr. 62 om arbeidsmiljø, arbeidstid og stillingsvern mv. (Arbeidsmiljøloven) § 10-11.
Helt spesielle aktiviteter etter foreldrenes ønsker, som for eksempel dansetimer, skiskole, ridetimer eller lignende, regnes ikke som en del av et ordinært barnehagetilbud. Slike aktiviteter vil det være adgang til å ta ekstra betalt for utover maksimalgrensen for foreldrebetaling. Dette betyr at det fortsatt er adgang til for barnehageeier, i samarbeid med foreldrene, å gi et tilbud om slike spesielle aktiviteter innenfor barnehagetiden. Samarbeidet med foreldrene kan ivaretas ved at aktivitetene framgår av årsplanen som fastsettes av samarbeidsutvalget, jf. Barnehageloven §§ 2 og 4.

§ 2. Deltidstilbud
Foreldrebetaling for et deltidstilbud skal settes lavere enn foreldrebetaling for et heldagstilbud.
Med deltidstilbud menes avtalt ukentlig oppholdstid under 41 timer.
Kunnskapsdepartementets merknader:
Bestemmelsen slår fast at betalingen for et deltidstilbud skal være lavere enn betalingen for et heldagstilbud. Et deltidstilbud er et tilbud der den avtalte ukentlig oppholdstid er under 41 timer. Se nærmere om ”den avtalte ukentlige oppholdstiden” under merknadene til § 1 ovenfor.
Barnehageeier står imidlertid fritt til å bestemme hvor mye lavere prisen for et deltidstilbud skal være.

§ 3. Moderasjonsordninger
Kommunen skal sørge for at foreldre/foresatte tilbys minimum 30% søskenmoderasjon i foreldrebetalingen for 2. barn og minimum 50% for 3. eller flere barn. Moderasjonen skal omfatte søsken som bor fast sammen. Reduksjon i foreldrebetalingen beregnes av foreldrebetalingen begrenset oppad til maksimalgrensen etter § 1 1. ledd i den barnehage barnet har plass. Reduksjon skal tilbys også i de tilfeller søsknene går i forskjellige barnehager innen samme kommune. Barnehageeier skal få dekket reduksjon i foreldrebetalingen knyttet til søskenmoderasjonen av det offentlige.
Kommunen kan gi lokale retningslinjer om hvordan søskenmoderasjonen skal forvaltes.
Alle kommuner skal ha ordninger som kan tilby barnefamilier med lavest betalingsevne en reduksjon i eller fritak for foreldrebetaling.
Kunnskapsdepartementets merknader:
Første og andre ledd
Bestemmelsen fastsetter at kommunen skal sørge for at foresatte med mer enn ett barn i barnehage i samme kommune skal gis tilbud om reduksjon i foreldrebetalingen. Dette gjelder uavhengig av om barna går i forskjellige barnehager og i barnehager med forskjellige eiere.
Foreldre/foresatte skal tilbys minimum 30 % søskenmoderasjon i foreldrebetaling for 2. barn og minimum 50 % for 3. barn eller flere barn. Reduksjon i foreldrebetalingen beregnes av foreldrebetalingen begrenset oppad til maksimalgrensen i den barnehage det aktuelle barnet har plass.
Moderasjon omfatter søsken som bor fast sammen. Barn anses for å være fast bosatt på den adressen der de til enhver tid er registrert i folkeregisteret. Dette betyr at samværsforeldre ikke kan påberope seg søskenmoderasjon for andre og tredje barn. Søsken defineres som helsøsken og halvsøsken, stesøsken defineres utenfor.
Bestemmelsen slår fast at reduksjon i foreldrebetalingen knyttet til søskenmoderasjon skal finansieres av det offentlige.
Nærmere regler om søskenmoderasjon kan den enkelte kommune utforme lokalt.
De lokale retningslinjene må utformes slik at de omfatter både de kommunale og private barnehagene i kommunen. Kommunene har gjennom plikten til å sørge for likeverdig behandling av barnehager i forhold til offentlige tilskudd, et ansvar for å sørge for å legge økonomisk til rette for at samtlige barnehager kan tilby ordninger med søskenmoderasjon. Kommunen kan ved utmålingen av det kommunale tilskuddet til barnehagene beregne den enkelte barnehages kostnader med søskenmoderasjon og legge dette inn i det generelle kommunale tilskuddet, jf. forskrift om likeverdig behandling av barnehager i forhold til offentlige tilskudd. Alternativt kan kommunen lage en egen finansieringsordning for søskenmoderasjon der nødvendig tilskudd utmåles og utbetales etter at hovedopptaket er avsluttet.
Tredje ledd slår fast at alle kommuner skal ha ordninger som kan tilby barnefamilier med lavest betalingsevne en reduksjon i eller fritak for foreldrebetaling. Ordningene skal også omfatte de ikke-kommunale barnehagene i kommunen. Det er opp til den enkelte kommune å finne egnede løsninger. De fleste kommuner har i dag slike ordninger. Det vises blant annet til dagens muligheter for friplass med hjemmel i sosialtjenesteloven og Barnevernloven.
Kommunene bør opprettholde eller innføre en viss form for inntektsgradert betaling. En slik ordning bør ha minimum to satser slik at barnefamilier med lavest betalingsevne blir definert.

§ 4. Unntak - mulighet for å gå utover maksimalgrensen
Foreldrebetalingen kan settes høyere enn den gjeldende maksimalgrensen når:
a.
barnehagen ellers vil bli nedlagt av økonomiske årsaker eller
b.
kvaliteten på barnehagetilbudet ellers vil rammes.
For slikt unntak fra maksimalgrensen kreves det samtykke fra barnehagens foreldreråd. Ved avstemming i foreldrerådet gis én stemme for hvert barn, og vanlig flertallsvedtak gjelder. Barnehageeier må legge fram slik dokumentasjon at foreldrerådet kan etterprøve om vilkårene for å ta høyere foreldrebetaling er oppfylt og vurdere om det vil gi sitt samtykke.
Ved vesentlige endringer i maksimalgrensen kreves det nytt samtykke. I slike tilfeller skal barnehageeier legge til rette for at nytt samtykke fra foreldrerådet kan gis innen rimelig tid etter at endringen i maksimalgrensen har trådt i kraft. Et slikt samtykke kan gis med virkning tilbake i tid.
Kunnskapsdepartementets merknader:
Bestemmelsen åpner for at barnehageeier kan fastsette en høyere foreldrebetaling enn maksimalgrensen når visse nærmere angitte forhold foreligger. Dette gjelder der barnehagen ellers vil måtte nedlegges av økonomiske grunner eller der kvaliteten på barnehagetilbudet ellers vil rammes. Det kreves i disse tilfellene samtykke fra foreldrerådet. Muligheten til å gå utover maksimalgrensen gjelder både i kommunale og ikke-kommunale barnehager.
Bestemmelsen gir barnehagene en mulighet til å kunne ta en høyere foreldrebetaling i de tilfellene der maksimalgrensen gir betydelige økonomiske vanskeligheter. De økonomiske vanskelighetene må vise seg ved at barnehagen står i fare for å måtte nedlegges eller at kvaliteten på tilbudet blir betydelig dårligere.
Barnehageeier kan ta en høyere foreldrebetaling dersom maksimalgrensen gir barnehagedriften slike økonomiske vanskeligheter at den må nedlegges. Dette vil bero på en skjønnsmessig helhetsvurdering av barnehagedriften. Skjønnet skal bygge på en kvalifisert vurdering av barnehagedriftens økonomiske situasjon og følgen av maksimalgrensen. Det er barnehageeier som først og fremst skal gjøre en slik vurdering eller få en slik vurdering gjort.
Til bokstav a)
I de tilfellene hvor barnehagen står i fare for å bli nedlagt av ikke-økonomiske grunner, vil barnehageeier ikke kunne fastsette en høyere foreldrebetaling enn maksimalgrensen. Videre vil ikke barnehageeier automatisk kunne sette en høyere foreldrebetaling der barnehagedriften budsjetterer med underskudd. En slik budsjettering vil gi et uriktig bilde av barnehagens økonomiske situasjon. Det vil i alle tilfeller måtte gjøres en kvalifisert vurdering av barnehagens totale økonomiske situasjon.
Til bokstav b)
Barnehageeier kan ta en høyere foreldrebetaling enn maksimalgrensen dersom maksimalgrensen vil resultere i at kvaliteten på barnehagetilbudet rammes. Med dette menes at maksimalgrensen for foreldrebetalingen resulterer i at barnehageeier vil måtte gjøre inngrep i virksomheten som vil senke kvaliteten på tilbudet på en ikke ubetydelig måte.
Barnehageloven stiller kvalitetskrav til barnehagedriften. Utgangspunktet er Barnehageloven § 1 om formål, hvor det framgår at barnehagen skal gi barn under opplæringspliktig alder gode utviklings- og aktivitetsmuligheter i nær forståelse og samarbeid med barnas hjem. I følge Barnehageloven § 2 skal barnehagen være en pedagogisk virksomhet. Én kvalitetsnorm er for eksempel normen for pedagogisk bemanning. I tillegg må barnehagen forholde seg til annet regelverk, som for eksempel forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og skoler mv. og forskrift om sikkerhet ved lekeplassutstyr mv.
Barnehageeier skal ta utgangspunkt i lovens bestemmelser og vurdere fastsettingen av foreldrebetalingen i forhold til dette. Det vil si at barnehageeier også må vurdere om tilbudet kan innrettes på en slik måte at kvaliteten ikke rammes. Et eksempel på forhold som kan gi barnehageeier mulighet til å sette høyere foreldrebetaling, kan være at man ellers må redusere åpningstiden slik at tilbudet ikke lenger samsvarer med foreldrenes behov. Andre forhold kan være en betydelig reduksjon i bemanningen eller betydelig forringelse av lokalene ved at det ikke er midler til nødvendig utbedring av disse eller at særlig viktige aktiviteter blir rammet. Videre kan ikke maksimalgrensen medføre at sikkerhetskrav nedfelt i lover og forskrifter ikke kan ivaretas.
Enhver svekkelse av kvaliteten gir ikke mulighet til å sette høyere foreldrebetaling. Et eksempel på dette er at barnehagen må redusere noe på innkjøp av for eksempel lekeutstyr. Unntaksbestemmelsen om høyere foreldrebetaling enn maksimalgrensen kommer først og fremst til anvendelse dersom bemanningen må reduseres i en slik grad at det pedagogiske tilbudet rammes betydelig. Her må det brukes skjønn. Det må konstateres at svekkelsen er av et slikt omfang at hovedregelen om maksimalgrensen for foreldrebetalingen ikke kan anvendes.
Annet ledd fastsetter at dersom barnehageeier vil kreve en høyere foreldrebetaling enn maksimalprisen, må det foreligge samtykke fra foreldrerådet i den enkelte barnehage. Også i kommunale barnehager må foreldrerådet i den enkelte barnehage gi sitt samtykke.
Et krav om samtykke fra foreldrerådet betyr at alle foreldre i barnehagen kan stemme ved avgjørelsen om det skal gis samtykke eller ikke. Ved avstemning i foreldrerådet gis én stemme for hvert barn, og vanlig flertallsvedtak gjelder. Foreldrene/de foresatte må møte opp eller gi fullmakt. Barnehageeier kan innkalle til møte i foreldrerådet i den enkelte barnehage for å behandle spørsmålet om samtykke.
Barnehageeier skal legge fram slik dokumentasjon at foreldrerådet kan etterprøve om vilkårene for å ta høyere foreldrebetaling er oppfylt og vurdere om det vil gi sitt samtykke. Reglene om taushetsplikt vil ikke være til hinder for at eier kan legge fram slik dokumentasjon for foreldrerådet.
Det vil være opp til foreldrerådet å bestemme hvor lang tid samtykket til foreldrebetaling utover maksimalgrensen skal gjelde for. Det kan være naturlig at et eventuelt samtykke gjøres gjeldende for ett barnehageår. Foreldrerådets kompetanse er begrenset til å kunne gi sitt samtykke eller avvise forslag om betalingssatser for foreldrebetalingen som går utover maksimalgrensen, jf. forskriftens § 1 første ledd. Foreldrerådet har ikke myndighet til å avgjøre hva barnehagens inntekter skal brukes til. Imidlertid vises det til Barnehageloven § 1 Formål, som sier at barnehagen skal gi et tilbud i nær forståelse og samarbeid med barnas hjem. Det vises også til reglene om barnehagens foreldreråd og samarbeidsutvalg.
Siste ledd sier at det kreves nytt samtykke fra foreldrerådet ved vesentlig endring i maksimalgrensen. Dette vil gjelde i de tilfellene der barnehageeier har fastsatt en foreldrebetaling som er høyere enn maksimalgrensen og har innhentet samtykke fra foreldrerådet gjeldende for en periode og maksimalgrensen endres vesentlig i løpet av denne perioden. Med vesentlig endring menes endring utover ordinær pris- og kostnadsjustering. Bestemmelsen gir barnehageeier ansvar for å legge til rette for at et nytt samtykke kan gis innen rimelig tid etter at endringen i maksimalgrensen har trådt i kraft. Eier kan gjøre dette ved så snart som det er praktisk mulig innkalle foreldrene til foreldreråd og framlegge egnet dokumentasjon. Et slikt nytt samtykke kan gis med virkning tilbake i tid, slik at eier kan opprettholde en høyere foreldrebetaling enn maksimalgrensen i perioden fra endringen i maksimalgrensen trer i kraft til samtykke gis.

§ 5. Klage til fylkesmannen
Fastsetting av foreldrebetaling kan påklages til fylkesmannen.
Fylkesmannen kan gi pålegg om retting av ulovlig fastsetting av foreldrebetaling.
Kunnskapsdepartementets merknader:
Bestemmelsen gir brukerne av barnehagetilbudet en klagerett på fastsetting av foreldrebetalingen. Fylkesmannen er klageinstans. Det er avgjørelsen om foreldrebetalingen til den enkelte bruker som kan påklages. Foreldrebetalingen vil enten framgå av et særskilt dokument eller av fakturaen/giroen som sendes foreldre/foresatte med barn i barnehagen for innbetaling av foreldrebetalingen.
Fastsetting av foreldrebetaling kan påklages der det framgår at det beløpet foreldre/foresatte skal betale overstiger maksimalgrensen. Klageretten vil også omfatte fastsetting av betaling for deltidstilbud der det framgår at foreldrebetaling for et deltidstilbud ikke er satt lavere enn prisen for et heldagstilbud, jf. § 2, samt vedtak om moderasjonsordninger jf. § 3.
En eventuell klage skal sendes via barnehageeier. Barnehageeier må vurdere fastsettingen på nytt i lys av klagen. Der barnehageeier opprettholder foreldrebetalingen, sendes klagen til fylkesmannen for behandling. Reglene i Forvaltningsloven skal gjelde for klagebehandlingen. Fylkesmannen skal i klageomgangen vurdere grunnlaget for fastsettingen av en høyere foreldrebetaling enn maksimalgrensen og om de regler som er gitt for dette i forskriften er fulgt. Videre skal klageinstansen vurdere om barnehagens vedtekter og/eller retningslinjer for fastsetting av foreldrebetalingen for den enkelte bruker er fulgt, der disse har betydning for fastsettingen av den aktuelle foreldrebetalingen som påklages.
Foreldrebetalingen kan påklages av den enkelte, uavhengig av om foreldrerådet har gitt sitt samtykke. Der foreldrerådet har gitt samtykke, må fylkesmannen vurdere om vilkårene for å ta høyere foreldrebetaling er oppfylt, jf. § 4 bokstavene a og b. Dersom foreldrerådet ikke har samtykket er dette i strid med forskriften, og fylkesmannen må fatte vedtak om at fastsettingen er ulovlig, jf. § 4 andre ledd.
Fylkesmannen kan pålegge barnehageeier å redusere foreldrebetalingen til maksimalgrensen. Dersom fylkesmannen finner grunnlag for det, kan han konkludere med at det ikke har vært adgang til å gå utover maksimalgrensen.
Der fylkesmannen har vedtatt at barnehageeier ikke har lovlig grunnlag for å fastsette en foreldrebetaling som er høyere enn maksimalgrensen, vil dette vedtaket være styrende for foreldrebetalingen framover i tid. Barnehageeier kan derfor ikke med påstand om betalingsmislighold lovlig si opp de som retter seg etter fylkesmannens
vedtak og betaler en foreldrebetaling lik maksimalgrensen for plassen. Dersom en slik oppsigelse likevel finner sted, vil dette være en sak for tilsynsmyndigheten. Dette vil kunne utløse et pålegg om retting, jf. Barnehageloven § 16.
Siste ledd sier at fylkesmannen kan gi pålegg om retting av ulovlig fastsetting av foreldrebetaling. Bestemmelsen presiserer at fylkesmannen ved klagebehandlingen har hjemmel til å gi pålegg om retting. Fylkesmannen kan for eksempel pålegge barnehageeier å innkalle foreldrerådet for å be om deres samtykke, redusere foreldrebetalingen og eventuelt pålegge barnehageeier å tilbakebetale differansen mellom lovlig foreldrebetaling og den ulovlig fastsatte foreldrebetalingen.

§ 6. Ikraftsetting og overgangsordninger
Forskriften trer i kraft 1. januar 2006. Fra samme tidspunkt oppheves forskrift om foreldrebetaling i barnehager fastsatt ved kgl.res. 23. april 2004 nr. 666 med hjemmel i Lov 5. mai 1995 nr. 19 om barnehager (Barnehageloven) § 15a og § 4 fjerde ledd. For 2006 fastsettes maksimalgrensen av Kongen i Statsråd.
Barnehageeier kan kreve inn foreldrebetaling etter tidligere regler for maksimalgrense (2.750,-) inntil barnehagen har mottatt statstilskudd, dog ikke utover februar 2006. Barnehagen plikter å tilbakebetale differansen mellom innbetalt foreldrebetaling og ny maksimalgrense når barnehagen har mottatt statstilskuddet.
Kunnskapsdepartementets merknader:
Paragraf 6 gir regler om ikrafttredelse og overgangsbestemmelser for januar og februar 2006. Forskriften trer i kraft 1. januar 2006.
Forskrift om foreldrebetaling i barnehager fastsatt ved kgl.res. av 23. april 2004 med hjemmel i Lov 5. mai 1995 nr. 19 om barnehager (Barnehageloven) §§ 15a og 4 fjerde ledd, oppheves fra samme tidspunkt.
Maksimalgrensen for 2006 er satt til kr 2 250 per måned og kr 24 750 per år, jf. kongelig resolusjon 16. desember 2005.
Enkelte barnehager kan få midlertidige likviditetsproblemer når maksimalgrensen for foreldrebetalingen settes ned fra 1. januar 2006. Bakgrunnen for dette er at reduksjonen i maksimalgrensen finansieres via det statlige tilskuddet til drift av barnehager, og det vil pga. budsjettekniske forhold ta noe tid før dette tilskuddet for januar og februar faktisk utbetales til den enkelte barnehage. Der er derfor gitt overgangsregler for denne perioden.
Overgangsreglene gir barnehageeier rett til å kreve inn foreldrebetaling etter tidligere maksimalgrense, dvs. kr 2 750, inntil barnehagen har mottatt statstilskuddet. Dette gjelder kun for januar og februar 2006. Barnehageeier plikter imidlertid å tilbakebetale differansen mellom innbetalt foreldrebetaling og ny maksimalgrense når barnehagen har mottatt statstilskuddet. Foreldrene/de foresatte skal således ikke tape økonomisk på at barnehageeier må benytte seg av overgangsreglene. Tilbakebetalingen skal finne sted så snart eier har mottatt statstilskuddet. Pengene skal enten utbetales til foreldrene/de foresatte eller fratrekkes i neste foreldrebetaling. Overgangbestemmelsene bør kun brukes i de tilfellene der barnehagene ikke vil kunne overholde sine økonomiske forpliktelser i januar og eventuelt februar pga. den pålagte reduksjonen i foreldrebetalingen og manglende utbetaling av statstilskudd. Bestemmelsene gir ikke en generell regel for utsettelse av reduksjonen i foreldrebetalingen for alle barnehager.
  
Ord for dagen
0500
Når man er 50, har man det ansiktet man fortjener.
George Orwell
  
Andre forskrifter til Barnehageloven
Alfabetisk
Kronologisk