oppnett.no

Nettsted for skoler og barnehager

Lokale lenker
Planer:
Kunnskapsløftet
Rammeplan for barnehager
Læreplan i norsk og samfunnskunnskap for utlendinger
Lover:
Barnehageloven
Opplæringslova
Privatskolelova
Voksenopplæringsloven
Forskrifter til:
Barnehageloven
Opplæringslova
Privatskolelova
Voksenopplæringsloven
Forskrifter om:
Miljørettet helsevern i skole og barnehage
Opplæring i norsk og samfunnskunnskap for nyankomne innvandrere
Forskrift
2005-12-16 nr. 1555
Forskrift til: Barnehageloven
Forskrift om familiebarnehager
Fastsatt av Barne- og familiedepartementet 16. desember 2005 med hjemmel i Lov 17. juni 2005 nr. 64 om barnehager (Barnehageloven) § 11 annet ledd.

§ 1 Forskriftens formål og virkeområde
§ 2 Godkjenning av organiseringen
§ 3 Godkjenning av hjemmene
§ 4 Antall barn
§ 5 Pedagogisk veiledning
§ 6 Bemanningsnorm
§ 7 Klage
§ 8 Ikrafttredelse

Kunnskapsdepartementets merknader:
Generelle merknader
Barnehageloven § 6 regulerer hvilke virksomheter som er pliktig til å søke godkjenning. Familiebarnehager er den eneste særskilte barnehagetypen som er regulert i Barnehageloven. Familiebarnehager er ikke nødvendigvis godkjenningspliktige etter § 6 i loven. En godkjenning etter Barnehageloven § 11 om familiebarnehager med tilhørende forskrift om familiebarnehager, innebærer at tilbudet blir en pedagogisk virksomhet som veiledes av en førskolelærer og følger rammeplanen. Forskriften om familiebarnehager har egne regler om godkjenning og bemanning. Godkjente familiebarnehager skal for øvrig tilfredsstille kravene i eller i medhold av Barnehageloven. Dermed skiller familiebarnehager seg fra dagmammavirksomhet og blir en del av kommunens samlede barnehagetilbud.
Godkjente barnehager skal behandles likeverdig i forhold til offentlige tilskudd, jf. loven § 14, og forskriften om likeverdig behandling av barnehager i forhold til offentlige tilskudd fastsatt 19. mars 2004. Forskriften om foreldrebetaling i barnehager fastsatt 16. desember 2005 gjelder også for familiebarnehager.

§ 1. Forskriftens formål og virkeområde
Forskriftens formål er å gi særskilte regler for godkjenning av familiebarnehager og for norm for pedagogisk bemanning i familiebarnehagene. En familiebarnehage er en barnehageform der barna får et tilbud i private hjem. Assistentene i familiebarnehagen skal motta veiledning av en førskolelærer. Ut over de særskilte regler som gis i denne forskriften, gjelder de bestemmelser som er fastsatt i eller med hjemmel i Barnehageloven.
Kunnskapsdepartementets merknader:
Bestemmelsen klargjør når en barnehage skal godkjennes som familiebarnehage og når den skal godkjennes som ordinær barnehage. Det gis en definisjon av familiebarnehager og det presiseres at bestemmelser gitt i eller i medhold av barnehageloven gjelder så langt det ikke er fastsatt særbestemmelser i denne forskriften.

§ 2. Godkjenning av organiseringen
Kommunen skal foreta en kontroll av at familiebarnehagen tilfredsstiller krav i eller i medhold av Barnehageloven og godkjenne den sammenslutning/ordningen som samlet sett utgjør familiebarnehagen.
Familiebarnehagen skal som hovedregel være et fellesskap mellom minst to hjem, eller mellom minst ett hjem og en vanlig barnehage. I særlige tilfeller kan kommunen godkjenne enkeltstående hjem som én familiebarnehage.
Kunnskapsdepartementets merknader:
Første ledd
Godkjenningsmyndigheten skal kontrollere at familiebarnehagen tilfredsstiller krav i eller i medhold av barnehageloven og forskriftene og godkjenne den organiseringen og sammenslutningen/ordningen av enkelthjem og eventuelt baselokale som samlet sett utgjør familiebarnehagen.
Andre ledd
Familiebarnehagen skal være et fellesskap mellom minst to hjem eller mellom minst ett hjem og en vanlig barnehage for å kunne få godkjenning. Kommunen kan godkjenne ett hjem som en familiebarnehage. Det skal særlige grunner til for at en slik ordning skal godkjennes. Dette kan være at det rent geografisk ikke er mulig, verken å koble det ene hjemmet til et annet hjem eller til en vanlig barnehage. Det presiseres imidlertid at det skal mye til for at unntaksregelen skal kunne benyttes. De aller fleste steder vil det være mulig å få til en ordning der hjemmet er knyttet sammen med et annet hjem eller med en vanlig barnehage. Det skal være forskjell mellom en familiebarnehage og en privat dagmammaordning.

§ 3. Godkjenning av hjemmene
Virksomheten skal fortrinnsvis foregå i bebodde hjem. Ved godkjenning av det enkelte hjem og eventuelt baselokale skal det vurderes om hjemmet og lokalet egner seg for familiebarnehagedrift.
Kommunen kan i særlige tilfeller godkjenne ubebodde lokaler som ett hjem i en familiebarnehage. Ved slik godkjenning skal lokalenes hjemlige kvaliteter vektlegges.
Det kan ikke gis godkjenning til doble grupper i ubebodde lokaler.
Kunnskapsdepartementets merknader:
Generelle merknader
Paragrafen inneholder regler om godkjenning av hjemmene og eventuelle baselokaler. Kommunen godkjenner familiebarnehagene etter Barnehageloven og forskriftens regler. Familiebarnehager omfattes også av forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og skoler mv. fastsatt 1. desember 1995 nr. 928 og må også godkjennes etter denne. Forskriften stiller en rekke krav til barnehagens fysiske og psykososiale miljø. Forskriften kommer til anvendelse ved planlegging, tilrettelegging og drift av barnehager og virksomheter som mot godtgjøring gir tilsyn med og omsorg for barn under skolepliktig alder når virksomheten er regelmessig, tilbyr en ukentlig oppholdstid på mer enn ti timer og antall barn som er til stede samtidig er tre eller flere. Forskriften stiller som et overordnet krav at barnehager skal være helsemessig tilfredsstillende. Det stilles krav til at barnehager skal fremme trivsel og gode psykososiale forhold, ha forsvarlig renhold og vedlikehold, drives slik at skader og ulykker forebygges og slik at risikoen for spredning av smittsomme sykdommer blir så liten som overhode mulig. Forskriften stiller også krav om tilfredsstillende inneklima, belysning og lydforhold, hygienisk tilfredsstillende sanitære forhold samt forsvarlig avfallshåndtering. Leder av virksomheten har ansvar for å påse at bestemmelser i eller i medhold av forskriften overholdes og skal rette seg etter de pålegg som kommunestyret til enhver tid gir. Helsemyndigheten i kommunen fører tilsyn med at kravene i forskriften overholdes og kan med hjemmel i Kommunehelsetjenesteloven §§ 4a -7 flg. foreta gransking, gi pålegg om retting eller stansing og ilegge tvangsmulkt.
Første ledd
Et av familiebarnehagens særlige kvalitetstrekk er dens hjemlige preg. Det er på denne bakgrunn stilt opp som en hovedregel at familiebarnehagedriften skal foregå i bebodde hjem. Med begrepet ”bebodde” kan man imidlertid ikke kreve at familiebarnehagen drives bare i de rommene familien ellers bor. Er det et stort hus der det er mulighet til å benytte ett eller flere rom bare til familiebarnehage, for eksempel i en ekstra stue, vil slike lokaler normalt være å anse som bebodde. En underetasje som ikke er innredet til oppholdsrom kan imidlertid komme til å framstå med et ubebodd preg. Avgjørelsen av om et lokale kan anses å være bebodd eller ikke vil i enkelte tilfeller måtte bero på et skjønn. I grensetilfellene må godkjenningsmyndigheten vurdere det hjemlige preget og nærheten til den delen som er bebodd før godkjenning gis.
Ved godkjenning av hjem til familiebarnehageordninger skal den totale vurderingen av hjemmet gå på om hjemmet ”egner seg for familiebarnehagedrift”. Om et hjem egner seg vil bero på mange forhold. For eksempel kan et hjem være vanskelig å rømme fra ved en brann slik at det av den grunn ikke er tilrådelig som familiebarnehage. Andre hjem kan være for små til at de kan gi rom for den aktiviteten flere små barn krever. I tillegg til disse eksemplene vil det også kunne være andre forhold som kan føre til at godkjenningsmyndigheten vurderer hjemmet som uegnet til familiebarnehagedrift.
Eventuelle baselokaler skal også godkjennes, og kommunen skal vurdere om lokalet egner seg for formålet. Det presiseres at godkjente baselokaler kommer i tillegg til hjemmene.
Andre ledd
Første ledd sier at virksomheten ”fortrinnsvis” skal foregå i bebodde lokaler. Andre ledd er en unntaksbestemmelse fra dette. Det kan gis godkjenning til ubebodde lokaler der bebodde lokaler ikke kan skaffes. Det karakteristiske ved familiebarnehagene er deres hjemlige preg. Godkjenningsmyndigheten skal derfor legge vekt på lokalenes hjemlige kvaliteter i de tilfellene der ubebodde lokaler vurderes for godkjenning.
Tredje ledd
Leddet slår fast at godkjenning ikke kan gis til doble grupper i ubebodde lokaler. I ubebodde lokaler av en viss størrelse kan lokalene eventuelt godkjennes som vanlig barnehage, jf. Barnehageloven § 6. Barnehagen må da godkjennes etter loven § 10 og følge bestemmelsene i Barnehageloven og forskriftene, herunder forskriften om pedagogisk bemanning.

§ 4. Antall barn
Et hjem kan godkjennes for maksimalt fem barn over tre år som er til stede samtidig. Et hjem som er egnet for det kan godkjennes for dobbel gruppe med maksimalt ti barn over tre år som er til stede samtidig.
Er flertallet av barna under tre år, må antallet reduseres.
Det kan settes begrensning ved antall barn i et hjem på grunnlag av hjemmets egnethet.
Det skal som hovedregel være minst to barn i et familiebarnehagehjem. Hjemmets egne barn under opplæringspliktig alder, som deltar i ordningen, teller med. I en familiebarnehagegruppe må minst halvparten av barna være andre enn hjemmets egne.
Kunnskapsdepartementets merknader:
Første ledd
Et hjem kan som hovedregel maksimalt godkjennes for fem barn over tre år som er til stede samtidig. Dette innebærer at et hjem kan ha flere enn fem barn knyttet til hjemmet hvis det aldri er mer enn fem barn til stede samtidig. På denne måten kan et hjem ha barn som deler plasser etter ulike delingsmodeller.
Der det bebodde hjemmet er særlig egnet, kan det godkjennes til å ha dobbel gruppe. I de tilfellene et hjem er av en slik størrelse og beskaffenhet at det kan være mer enn fem barn over tre år til stede samtidig, kan hjemmet godkjennes for maksimalt ti barn over tre år. Dette kalles en dobbel gruppe.
Tillatelse til bruksendring må innhentes dersom bygning eller del av bygning blir brukt til annet formål enn forutsatt i den tillatelsen som er gitt. Etter Plan- og bygningsloven 14. juni 1985 nr. 77 § 93 første ledd bokstav c må det søkes om bruksendring dersom man skal gå fra ett reguleringsformål til et annet. Kommunal- og regionaldepartementet har i et brev til Barne- og familiedepartementet i 1994 tolket Plan- og bygningsloven slik at ved etablering av familiebarnehage med mer enn fem barn (inkludert hjemmets egne barn) er utgangspunktet at det skal søkes om bruksendring, men at bygningsmyndighetene kan utøve et visst skjønn. Ved vurderingen om det foreligger bruksendring i Plan- og bygningslovens forstand vil antallet barn som daglig oppholder seg i boligen være av betydning. Det er flere momenter som vil måtte vurderes, blant annet trafikk og støy og om boligen fortsatt kan anses som bolig i det vesentlige eller om virksomheten mer har fått karakter av næringsvirksomhet.
Plan- og bygningsloven § 93b stiller krav til ansvarlig søker ved søknad om bruksendring. Hva slags kompetanse ansvarlig søker må ha, avhenger av hvilken tiltaksklasse bruksendringen faller inn under. Forskrift om godkjenning av foretak for ansvarsrett 22. januar 1997 nr. 35 har nærmere regler. Det er Kommunal- og regionaldepartementet som har ansvar for dette regelverket. Nyttig informasjon finnes hos Statens Byggtekniske etat på www.be.no
Andre ledd
Leddet slår fast at antall barn som kan være til stede samtidig når barna er under tre år må reduseres. Dette betyr at en enkel gruppe maksimalt kan ha fire barn under tre år. Departementet vil presisere at ved doble grupper må hver enkelt gruppe reduseres. Det betyr at en dobbel gruppe maksimalt kan ha åtte barn under tre år.
Tredje ledd
Ved godkjenningen av et hjem kan godkjenningsmyndigheten sette begrensning ved et annet maksimaltall enn fem for enkel gruppe og ti for dobbel gruppe. Dette skal gjøres dersom hjemmet ikke egner seg for fem eller ti barn. At et hjem ikke er egnet for fem eller ti barn over tre år, kan være fordi hjemmet etter godkjenningsmyndighetens vurdering ikke er stort nok til å dekke det behovet små barn har for leke- og oppholdsareal, sove-, stelle- og spiseplass.
Fjerde ledd
Hovedregelen er at det i et familiebarnehagehjem minst må være to barn. Unntaksvis kan et hjem godkjennes for bare ett barn. For å få godkjenning med bare ett barn, må forholdene være helt spesielle og godkjenning må bare gis for en begrenset periode. Et grunnlag for en slik godkjenning må være der det kan dokumenteres at det konkrete barnet har særlig behov for i en periode å være eneste barn i et familiebarnehagehjem. Slike kortvarige godkjenninger for drift med bare ett barn vil sjelden være aktuelle, og det vil aldri være aktuelt der det ene barnet er hjemmets eget.
Alle barn under opplæringspliktig alder som deltar i ordningen teller med. Det stilles krav om at minst halvparten av barna i en familiebarnehagegruppe må være andre enn hjemmets egne barn. Er hjemmet godkjent for maksimalt fire barn kan to av barna være hjemmets egne. Der et hjem er godkjent for fem barn, kan også bare to av barna være hjemmets egne.

§ 5. Pedagogisk veiledning
I familiebarnehager skal det gis pedagogisk veiledning til assistenten i det enkelte hjem i barnehagens åpningstid. Den pedagogiske veiledningen skal gis av utdannet førskolelærer. Likeverdig med førskolelærerutdanning er annen treårig pedagogisk utdanning på høgskolenivå med videreutdanning i barnehagepedagogikk.
Kunnskapsdepartementets merknader:
Bestemmelsen stiller krav om pedagogisk veiledning til assistentene i det enkelte hjem i familiebarnehagen. Denne veiledningen skal gis av person med førskolelærerutdanning eller med annen treårig pedagogisk utdanning på høgskolenivå med videreutdanning i barnehagepedagogikk. Det er av avgjørende betydning for assistentene at pedagogisk veiledning blir gitt, da det ikke stilles krav til utdanning hos dem som skal arbeide som assistenter i det enkelte hjem. Den pedagogiske veiledningen i familiebarnehager er en kvalitetssikring som er et vesentlig skille mellom familiebarnehager og dagmammaordninger.
Den pedagogiske veiledningen må foregå i barnehagens åpningstid. Bakgrunnen for dette er at grunnlaget for veiledningen blant annet skal bygge på observasjoner av samspillet barn-barn og barn-voksen. Den pedagogiske veilederen bør i veiledningstiden også delta i arbeidet med barna, for på den måten å være en tydelig modell for assistenten. I tillegg til direkte veiledning i det enkelte hjem i barnehagens åpningstid, bør det også arrangeres kurs i ulike pedagogiske emner.
Noen familiebarnehager eies og drives av en person med førskolelærerutdanning. Kravet til veiledning gjelder bare der assistenten ikke har førskolelærerutdanning eller tilsvarende. For den som arbeider alene kan det være en støtte å motta veiledning fra en annen førskolelærer, uansett egen kompetanse. Dette kan bidra til at førskolelærerne kan dele og dra nytte av felles kompetanse og gi et bredere fagmiljø. Dette kan være av betydning for å opprettholde og utvikle barnehagens kvalitet.
I familiebarnehager er styrer og pedagogisk veileder ofte samme person. I store familiebarnehageordninger kan barnehagen ha både pedagogisk veileder og styrer. Der familiebarnehagen er knyttet til en vanlig barnehage, vil styrer i barnehagen være styrer også for familiebarnehagen. På denne måten vil familiebarnehagen ha både pedagogisk veileder og styrer.
Som det går fram av Ot.prp. nr. 72 (2004-2005) Om Lov om barnehager (Barnehageloven), foreslo departementet å samle alle reglene om dispensasjon fra utdanningskrav i en felles forskrift med mest mulig felles regelverk. Bestemmelsene om dispensasjon fra utdanningskrav til personalet i familiebarnehager er derfor flyttet fra forskriften om familiebarnehager til forskrift om midlertidig og varig dispensasjon og unntak fra utdanningskravet for styrer og pedagogisk leder.

§ 6. Bemanningsnorm
I en familiebarnehage kan det være maksimalt 30 barn per førskolelærer som gir pedagogisk veiledning.
Én assistent kan ha ansvaret for inntil fem barn der flertallet av barna er over tre år. Er flertallet under tre år, må antallet reduseres.
Bemanningen må være forsvarlig i forhold til barnas alder og forutsetninger.
Kunnskapsdepartementets merknader:
Første ledd
Den som skal være pedagogisk veileder i en familiebarnehage kan ha ansvar for maksimalt 30 barn. Forskriften sier ingenting om hvordan disse barna er fordelt. Det kan for eksempel være seks hjem som hver har fem barn eller flere enn seks hjem som har færre enn fem barn hver. Det kan ikke dispenseres fra denne bestemmelsen, og det er opp til godkjennings- og tilsynsmyndigheten å påse at antall barn per veileder til enhver tid er i samsvar med forskriftene.
Andre ledd
En assistent kan ha ansvaret for inntil fem barn der flertallet av barna er over tre år. Dette harmonerer med at det maksimale antall barn hjemmet kan godkjennes for også er fem når barna er over tre år, jf. § 4. Antallet barn må reduseres dersom flertallet av barna er under tre år, det vil si maksimalt fire barn under tre år.
Tredje ledd
Bemanningen skal til enhver tid være forsvarlig og tilstrekkelig i forhold til barnas alderssammensetning. I dette ligger et krav om vurdering i det enkelte tilfellet, ikke bare en automatisk reduksjon til for eksempel fire barn dersom flertallet av barna er under tre år.

§ 7.  Klage
Kommunens vedtak om godkjenning kan påklages til fylkesmannen.
Kunnskapsdepartementets merknader:
Dersom godkjenningsmyndigheten fatter vedtak om nekting av godkjenning eller godkjenning med begrensning i forhold til antall barn, er dette et vedtak som kan påklages til fylkesmannen i samsvar med Forvaltningslovens regler (Lov 10. februar 1967).

§ 8.  Ikrafttredelse
Forskriften trer i kraft 1. januar 2006. Fra samme tidspunkt oppheves forskrift 1. desember 1995 nr. 942 om familiebarnehager, fastsatt med hjemmel i Lov 5. mai 1995 nr. 19 om barnehager (Barnehageloven) § 14.
  
Ord for dagen
0494
Heller hatet av fyrster enn hatet av folket.
Gassisk ordtak
  
Andre forskrifter til Barnehageloven
Alfabetisk
Kronologisk